Samfunnsfagenes framvekst
1.
Hva menes med at samfunnsvitenskapene ble institusjonalisert i perioden 1860-1930?
Samfunnsvitenskapene ble fag ved universitetene. De fikk egne fagprofiler blant annet. Her utviklet de også flere metodiske teknikker. På universitetene ble det også egne samfunnsvitenskapelige utdanninger, som ble gjennomført på egne institutter, som ble opprettet, innenfor universitetene. De første landene som utviklet dette ved sine universiteter var USA, England, Tyskland og Frankrike. Samfunnsforskere fikk etter hvert også egne karriereveier.
2.
Ta for deg minst 3 av de tenkerne som blir behandlet i dette kapitelet, og forsøk å betrakte dem samlet. Hvilke bilde av moderne samfunn springer ut av deres analyser?
Jeg har tatt for meg Herbert Spencer, Karl Marx og Emile Durkheim.
Jeg tror at summen av disse tenkernes ideer er vårt moderne demokrati i mer eller mindre grad. Med det siste mener jeg at enkelte samfunn bærer mer preg av en eller to av tenkerne og kanskje ikke så mye av nummer tre.
Eksempel nummer 1: USA, mener jeg, er et samfunn som i stor grad bærer preg av å være en blanding av et industrielt og et krigersamfunn, som hos Spencer. De har en sterk statsmakt og en sterk «krigerklasse» (det militære). Makthierarkiet er også stabilt. Ved kriser blir det holdt taler til folket om å vise mot og styrke samt «å gjengjelde» (retaliation). Samtidig mener jeg at det amerikanske samfunnet har mange trekk fra Marx` kapitalisme, hvor arbeiderne i større og mindre grad er prisgitt industrilederne. Dette varierer fra stat til stat og variasjonene kan være store. Fra å være noe lignende hva vi er vant med her hjemme, til å være preget av at industrieier har «bukta og begge endene», som mange steder i Texas, hvor jeg kjenner forholdene personlig. Mange steder, særlig i små og mellomstore bedrifter, er det vanskelig å være arbeidstaker, fordi den gjeldende regel er ofte «if you can`t keep up, you`re out». Ofte blir det også benyttet ulovlige innvandrere fra Mexico, såkalte «wetbacks», slik at de slipper å betale arbeidsgiveravgift, vanlig lønn osv.
Eksempel 2: Norge, som jeg mener er mer en blanding av alle tres teorier. Spencers industrielle samfunn med dydene (selv om de har blitt noe utvannet med årene) ærlighet, sannferdighet, vennlighet og mindre autoritært med mer respekt for andres individualitet, er jo noe vi etterstreber, men etter tiår med arbeiderpartiregjeringer, er også solidaritet og arbeidsdeling, som Durkheim var opptatt av, noe som er en del av vårt samfunn. Til slutt, en har også, i de seneste tiårene sett en mer dreining mot den kapitalismen Marx snakker om, men ikke alle steder. I enkelte bedrifter i Norge, deler bedriftseierne utbyttet med arbeiderne, noe som gir positivt utslag når tidene for bedriften er vanskelige, ved at arbeiderne går med på å få mindre lønn til vanskelighetene er overvunnet.
3.
Samfunnsforskningens temaer springer ofte ut av den sosiale konteksten som forskere lever i. Hvorfor tror du at industrialisering var et så viktig tema for de moderne samfunnsvitenskapenes grunnleggere?
Grunnen til dette var at industrialismen startet rundt 1850 og skjøt fart når 1900 nærmet seg og videre, så den sosiale konteksten disse forskerne levde i var nettopp industrialismen og derfor et naturlig tema for dem. Her var de spesielt opptatt av å forklare forskjellen mellom og overgangen fra bondesamfunnet til det moderne industrisamfunnet. Herunder, hvordan økonomien utviklet seg, handelen og dens betydning og sist, men ikke minst utviklingen av mer demokratiske politiske institusjoner. Ellers i samfunnet var de også opptatt av de nye samværsformer mellom mennesker, nye verdier og normer, som også dukket opp. Andre ting de var opptatt av var alle de nye institusjonene som så dagens lys i denne perioden.
4.
I kapitelet ble perioden 1860-1930 karakterisert som begrepsdannelsens periode. Hvorfor er gode begreper så viktige for forskning? Og hva kan grunnen være til at vi fortsatt har med oss så mange av de begrepene som ble laget i denne perioden?
Begrepene er viktige for forskerne fordi de skal styre forskningen, vise vei på en måte. I denne perioden ble det de kaller kjernevokabularet utviklet, hvor mange av begrepene fremdeles brukes i dag. Eksempler på begrep, som fremdeles er i bruk er rasjonalisering, differensiering, integrasjon osv. De ble utviklet for å beskrive spesielle trekk ved moderne samfunn og forskjellene fra det til et tradisjonelt samfunn, hvor man prøvde å forstå hvordan individer blir sosiale, fordi når samfunn endrer seg, endres også menneskenes sosialisering.
1.
Hva menes med at samfunnsvitenskapene ble institusjonalisert i perioden 1860-1930?
Samfunnsvitenskapene ble fag ved universitetene. De fikk egne fagprofiler blant annet. Her utviklet de også flere metodiske teknikker. På universitetene ble det også egne samfunnsvitenskapelige utdanninger, som ble gjennomført på egne institutter, som ble opprettet, innenfor universitetene. De første landene som utviklet dette ved sine universiteter var USA, England, Tyskland og Frankrike. Samfunnsforskere fikk etter hvert også egne karriereveier.
2.
Ta for deg minst 3 av de tenkerne som blir behandlet i dette kapitelet, og forsøk å betrakte dem samlet. Hvilke bilde av moderne samfunn springer ut av deres analyser?
Jeg har tatt for meg Herbert Spencer, Karl Marx og Emile Durkheim.
Jeg tror at summen av disse tenkernes ideer er vårt moderne demokrati i mer eller mindre grad. Med det siste mener jeg at enkelte samfunn bærer mer preg av en eller to av tenkerne og kanskje ikke så mye av nummer tre.
Eksempel nummer 1: USA, mener jeg, er et samfunn som i stor grad bærer preg av å være en blanding av et industrielt og et krigersamfunn, som hos Spencer. De har en sterk statsmakt og en sterk «krigerklasse» (det militære). Makthierarkiet er også stabilt. Ved kriser blir det holdt taler til folket om å vise mot og styrke samt «å gjengjelde» (retaliation). Samtidig mener jeg at det amerikanske samfunnet har mange trekk fra Marx` kapitalisme, hvor arbeiderne i større og mindre grad er prisgitt industrilederne. Dette varierer fra stat til stat og variasjonene kan være store. Fra å være noe lignende hva vi er vant med her hjemme, til å være preget av at industrieier har «bukta og begge endene», som mange steder i Texas, hvor jeg kjenner forholdene personlig. Mange steder, særlig i små og mellomstore bedrifter, er det vanskelig å være arbeidstaker, fordi den gjeldende regel er ofte «if you can`t keep up, you`re out». Ofte blir det også benyttet ulovlige innvandrere fra Mexico, såkalte «wetbacks», slik at de slipper å betale arbeidsgiveravgift, vanlig lønn osv.
Eksempel 2: Norge, som jeg mener er mer en blanding av alle tres teorier. Spencers industrielle samfunn med dydene (selv om de har blitt noe utvannet med årene) ærlighet, sannferdighet, vennlighet og mindre autoritært med mer respekt for andres individualitet, er jo noe vi etterstreber, men etter tiår med arbeiderpartiregjeringer, er også solidaritet og arbeidsdeling, som Durkheim var opptatt av, noe som er en del av vårt samfunn. Til slutt, en har også, i de seneste tiårene sett en mer dreining mot den kapitalismen Marx snakker om, men ikke alle steder. I enkelte bedrifter i Norge, deler bedriftseierne utbyttet med arbeiderne, noe som gir positivt utslag når tidene for bedriften er vanskelige, ved at arbeiderne går med på å få mindre lønn til vanskelighetene er overvunnet.
3.
Samfunnsforskningens temaer springer ofte ut av den sosiale konteksten som forskere lever i. Hvorfor tror du at industrialisering var et så viktig tema for de moderne samfunnsvitenskapenes grunnleggere?
Grunnen til dette var at industrialismen startet rundt 1850 og skjøt fart når 1900 nærmet seg og videre, så den sosiale konteksten disse forskerne levde i var nettopp industrialismen og derfor et naturlig tema for dem. Her var de spesielt opptatt av å forklare forskjellen mellom og overgangen fra bondesamfunnet til det moderne industrisamfunnet. Herunder, hvordan økonomien utviklet seg, handelen og dens betydning og sist, men ikke minst utviklingen av mer demokratiske politiske institusjoner. Ellers i samfunnet var de også opptatt av de nye samværsformer mellom mennesker, nye verdier og normer, som også dukket opp. Andre ting de var opptatt av var alle de nye institusjonene som så dagens lys i denne perioden.
4.
I kapitelet ble perioden 1860-1930 karakterisert som begrepsdannelsens periode. Hvorfor er gode begreper så viktige for forskning? Og hva kan grunnen være til at vi fortsatt har med oss så mange av de begrepene som ble laget i denne perioden?
Begrepene er viktige for forskerne fordi de skal styre forskningen, vise vei på en måte. I denne perioden ble det de kaller kjernevokabularet utviklet, hvor mange av begrepene fremdeles brukes i dag. Eksempler på begrep, som fremdeles er i bruk er rasjonalisering, differensiering, integrasjon osv. De ble utviklet for å beskrive spesielle trekk ved moderne samfunn og forskjellene fra det til et tradisjonelt samfunn, hvor man prøvde å forstå hvordan individer blir sosiale, fordi når samfunn endrer seg, endres også menneskenes sosialisering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar