• Setningslogiske slutningsformer - gyldige/ugyldige
• Hva må til for at en hypotese kan testes? Hvorfor kan ikke en universell hypotese testes direkte mot virkeligheten
• Hva er en empirisk konsekvens? Hvilke krav må et utsagn tilfredsstille for å kunne fungere som empirisk konsekvens ved en gitt hypotesetesting
• Hva er en hjelpehypotese? Hvorfor trenger vi hjelpehypoteser ved testing av hypoteser? Finnes det ulike typer av hjelpehypoteser
• Forklar forskjellen på verifikasjon og falsifikasjon av en hypotese, og trekk inn de aktuelle setningslogiske slutningsformene i forklaringen
• Gjør kort rede for hvordan Durkheim forsøkte å teste sin hypotese om sammenhengen mellom religionstilhørighet og selvmordshyppighet? Hva er det ved slike former for religionstilhørighet som kan sies å forklare variasjoner i selvmordshyppighet
• Gjør rede for skillet mellom egoistiske og altruistiske selvmord
• Hva mener Durkheim med “anomi”, og hvordan kan anomi ifølge Durkheim lede til selvmord

1.

Hvilke av disse setningslogiske slutningsformene er logisk gyldige? Forklar, enten rent teoretisk eller også ved eksempler hvorfor noen av formene er gyldige mens andre er ugyldige.

a.                         b.                            c.                                  d.
Hvis p så q         Hvis p så q            Hvis p så q                   Hvis p så q
p                          -p                           q                                   -q
q                          -q                           p                                   -p
(Jeg velger å kalle disse fire for a, b, c, og d.)

Denne første er, ifølge pensum, en logisk gyldig slutning og det man kaller modus ponens, men er den egentlig det? Hvis man følger Johannessens tankegang så er den det, iallfall hvis man forholder seg til hvis det regner så vil gata være våt, og hvis dette var for 30-40 år siden så ville den definitivt være sann. I dag, derimot, er ikke denne tilsynelatende logiske slutningen så logisk lenger.

I løpet av de siste 30 til 40 år har moderne arkitektur sørget for at vi har fått overbygde gågater, for eksempel, og hvis disse ligger høyt i forhold til omkringliggende bebyggelse og gater og i tillegg har varmeelementer i grunnen, vil ikke disse gatene bli våte om det regner.

I de fleste tilfeller ville selvfølgelig gatene bli våte om det regner, fordi det i hovedsak er større byer som, for eksempel Oslo, som har det. Når det likevel finnes avvik fra den logiske gyldige slutningen, er da dette en logisk slutning?

Her må jeg svare at ifølge pensum er dette en logisk slutning. Ser man derimot på hvordan virkeligheten er i dag så er den det ikke. Her har jeg sett kun på hvis det regner så blir gata våt. Hvis man setter inn noe annet, som, for eksempel, hvis jeg ikke har penger så vil jeg ikke kunne betale regninger, vil jo a være en modus ponens og en gyldig slutning.

Med andre ord, i de fleste tilfeller må a være en logisk gyldig slutning, men på grunn av moderne teknikk og teknologi, vil noen av de som tidligere har vært logiske gyldige slutninger i dag være usanne. Siden den ikke er en logisk slutning i alle tilfeller er det da en modus ponens? (Her ble det visst flere spørsmål enn svar.)

Slutning b er ugyldig. Hvis vi holder oss til hvis det regner eller ikke og om gata blir våt eller ikke, så kan gata være våt av andre grunner enn regn (til og med de som er overbygd). Alle gater blir jo spylt ned innimellom for å få vekk støv og skitt.

Når det gjelder c er den også ugyldig. For å bruke eksempelet fra pensum (Johannessen), hvis jeg vinner i tipping kan jeg kjøpe meg nye sko. Dette er jo et sant premiss, så sant en ikke vinner 40 kr., som de fleste av oss gjør. Da er det et spørsmål om en klarer å finne seg et par sko til den summen. Premiss nr. 2 kan også være sant, jeg har råd til å kjøpe meg et par nye sko. Slutningen er usann/ugyldig. En kan ikke gå ut fra at en vinner i tipping, heller det motsatte. Det er svært få av oss som får den gleden. Derfor er slutningen ugyldig.

Slutning d. Den er så vidt jeg kan forstå gyldig. Her vil jeg igjen bruke Johannessens eksempel med regnet. Hvis det ikke er våt gate, så har det ikke regnet. Premisset er sant. Hvis man står på en tørr gate, uten overbygg, så er det helt sikkert at det iallfall ikke har regnet. Når det gjelder slutningen er den også sann. Hvis det ikke er våt gate så har det i alle fall ikke regnet, i motsetning til hvis våt gate så regn, som var ugyldig.



2.

Hva må til for at en hypotese kan testes? Hvorfor kan ikke en universell hypotese testes direkte mot virkeligheten?



Hvis det stilles spørsmål ved en teori. Dette vil mulig lede til en eller flere hypoteser, som igjen kan verifiseres eller vise seg falske. En hypotese er i realiteten en påstand eller antagelse om noe. Grunnen til at det stilles spørsmål ved en akseptert teori og den mulige sannheten i teorien, kan være at noe har blitt observert som gjør den tvilsom eller usannsynlig. Det kan også være for å beregne noe vi ikke vet noe om enda. En annen grunn for testing av hypoteser kan være at de ofte sier mer enn det vi har dekning for og derfor ønsker vi å teste den.

En universell hypotese kan aldri testes mot virkeligheten fordi i mange tilfeller kan virkeligheten ha blitt pyntet på. Det vil si at virkeligheten ikke er virkeligheten, bare det samfunnet er forledet til å tro, det vil si en usannhet.

En universell hypotese må testes mot universelle lover (allmenngyldige lover).

For eksempel, vil et universelt utsagn fortelle oss at alle hester er hovdyr eller at slanger er krypdyr, det vil si uttale seg om alle av en spesifikk art.

En universell lov forsøker å finne forklaring på alle fenomener den omfatter. Dette er jeg ikke sikker på, men mener det er det det universelle dreier seg om.



3.

Hva er en empirisk konsekvens? Hvilke krav må et utsagn tilfredsstille for å kunne fungere som empirisk konsekvens ved en gitt hypotesetesting?

En empirisk konsekvens er en påstand basert på vitenskapelige observasjoner av virkeligheten. Med andre ord er dette betraktninger og eksperimentering som deretter gir grunnlag og erfaringer som en kan bygge en empirisk konsekvens ut fra.

Empiriske konsekvenser er påstander som må oppfylle 2 krav:

• Det må være gjennomførbart ved direkte observasjon og fastslå om en empirisk konsekvens er sann eller   usann

• En empirisk konsekvens må kunne logisk følges fra en hovedhypotese og en eller flere hjelpehypoteser



4.

Hva er en hjelpehypotese? Hvorfor trenger vi hjelpehypoteser ved testing av hypoteser? Finnes det ulike typer av hjelpehypoteser?

En hjelpehypotese er en påstand som er en forutsetning for testing av en hovedhypotese. Denne type hypoteser hjelper en med å konstatere empirisk konsekvens i hovedhypotesen. Ad hoc er en annen type hjelpehypoteser. Den fremsettes fordi det skal være mulig å holde fast ved hovedhypoteser, selv om sistnevnte ikke stemmer med data og derfor ikke kan begrunnes på vitenskapelig måte.



5.

Forklar forskjellen på verifikasjon og falsifikasjon av en hypotese, og trekk inn de aktuelle setningslogiske slutningsformene i forklaringen.

Man kan verifisere en hypotese, men uansett hvor mange observasjoner man foretar, vil ikke denne verifiseringen innebære at hypotesen er sann. En vitenskap er ikke absolutt, men kan gi en logisk slutning basert på observasjoner. Denne logiske slutningen kan senere vise seg å være feilaktig, fordi nyere fakta har kommet til. Én observasjon er nok til å falsifisere den samme hypotesen. Selv det siste er ikke alltid tilfelle, ifølge Popper, fordi falsifikasjonen kan være basert på en feiltolkning av observasjonene eller uriktig kunnskap eller hjelpehypoteser. Falsifikasjon godtar heller ikke induktiv metode når en forsøker å innhente ny viten. På denne måten er ikke en falsifisert hypotese nødvendigvis en feil hypotese.

For eksempel setningsvariablene: p
                                                  q

Denne ble regnet som en modus ponens av Johannessen, men jeg har i punkt 1 bevist at den ikke er så gyldig som han vil ha det til, grunnet senere tids arkitektur, teknologi og teknikk. Hvis regn, så er gata våt er ikke lenger en gyldig slutningsform. Den har blitt falsifisert.

Mens en gyldig slutningsform gjelder i følgende: hvis det er sol så er det lyst, enn så lenge. Man vet ikke hva som skjer i fremtiden. Kanskje jorda i fremtiden blir så forurenset at solens stråler ikke trenger gjennom og vi opplever at selv om solen skinner så blir det ikke lyst! Da vil jo den tidligere logisk gyldige slutningen ha blitt falsifisert.

a.

Kan observasjon av empiriske forhold tjene som bevis for at en hypotese er sann? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er vel slik innfor vitenskapen at ingenting kan bli vitenskapelig bevist, kun at det så langt ikke er funnet noe som skulle tilsi at teorien er en falsifikasjon. Det vil si at det ikke har forkommet en eller flere observasjoner på noe annet enn det teorien tilsier. Empiriske fakta kan styrke en teori eller svekke den. Hvis empiriske forhold svekker teorien må den forkastes eller omformuleres.

Denne vitenskapelige metoden kalles for hypotetisk-deduktive metode.

Her må det sies at empiriske forhold baserer seg på erfaringsmessige betraktninger, som kan variere fra menneske til menneske, selv om de har sett på det samme og selv om de alle er forskere som har bestemt seg for å være nøytrale i sine iakttagelser. Med andre ord empiriske data er ikke alltid til å stole på. Selv når det gjelder teknikk eller kanskje bare angivelse av klokkeslett, kan det være variasjoner fra person til person eller det kan være feil ved utstyret de benytter seg av.

Slik jeg ser, kan empiriske forhold, og som nevnt tidligere under dette punktet, styrke en hypotese eller svekke den, men neppe bevise at den er sann. En mulighet er jo at den kan bevise at hypotesen er mer sann på det nåværende tidspunkt enn før teorien ble testet mot empiriske data.


b.

Vil en alltid forkaste (falsifisere) hovedhypotesen hvis den empiriske konsekvensen ikke stemmer med det vi kan observere?

Hovedhypotesen må ikke alltid forkastes. Da kan man benytte seg da av, for eksempel, ad hoc-hypoteser for å redde hovedhypotesen. Ad hoc hypoteser er en tilleggshypotese eller en hjelpehypotese en kan benytte av for å beskytte en hovedhypotese man gjerne vil beholde.

Noen ganger kan det være på sin plass, det vil si nødvendig og riktig å benytte seg av en slik hypotese, men brukes den for mye kan det resultere i at en får det en kaller en dogmatisk holdning som kan føre til en stagnasjon i forskningen. Det er en akseptert oppfatning at ad hoc-løsninger bør unngås hvis mulig.

En annen måte å redde en hovedhypotese på kan være å omskrive den, men da vil den ikke være den samme hypotesen lenger. Hvis innholdet i en hypotese blir endret vil dette, så langt jeg kan forstå, gjøre at man da sitter med en helt ny hovedhypotese, selv om den ligner den tidligere versjonen.



6.

Gjør kort rede for hvordan Durkheim forsøkte å teste sin hypotese om sammenhengen mellom religionstilhørighet og selvmordshyppighet? Hva er det ved slike former for religionstilhørighet som kan sies å forklare variasjoner i selvmordshyppighet?

Durkheim var spesielt opptatt av det sosiologiske når det gjaldt selvmord. Han oppdaget at en krise eller en forandring, uansett om denne var negativ eller positiv, kunne svekke det sosiale samholdet og derav øke faren for selvmord. Han mente også at de sosiale båndene hadde utviklet seg over lang tid (og gjør det fortsatt i dag), og derfor, ved brå forandring, kan resultatet bli utrygghet og lidelse. Dette mente han gjaldt både enkeltindivider og grupper.

I forbindelse med dette studiet mente han at ens egen identitet i forhold til og i gruppen blir mindre når båndene mellom gruppemedlemmene svekkes. Dette skulle ifølge Durkheim representere en større fare for selvmord.

Durkheim ville forsøke å bevise at selvmord bør betraktes som “et sosialt faktum, og en virkning av andre sosiale gjerninger” . Her vises til hans statistiske data som tyder på at det er en sammenheng mellom hva slags religionsform man tilhører og selvmordshyppighet, hvor protestantiske land har over dobbelt så mange som protestantisk-katolske land. Rent katolske land hadde ca. halvparten av de sistnevnte og gresk-katolske enda lavere.

Durkheim gikk lenger i sin forskning ved å se på selvmordsfrekvensen innenfor et spesifikt område, hvor begge religioner var representert. Her viste det seg at selvmordsfrekvensen endret seg med hvilken religion man tilhørte. Der det var mange protestanter var selvmordsraten høy. Jo flere katolikker ble den lavere.

Durkheim kom også fram til at Norge og England hadde lavere selvmordsrate enn selv de katolske områdene han hadde undersøkt. Hans hypotese gjaldt altså ikke overalt. Her forsøker Durkheim å redde hovedhypotesen sin ved å benytte seg av bortforklaringer (ad hoc-hypoteser) fordi hans hypotese ikke stemte med empiriske data. Når det gjaldt England, sa han at den anglikanske og den katolske kirken har svært mange likhetstrekk. Han konkluderte derfor med at samme årsak ga samme virkning. I vår pensumbok står det at Norges lave antall selvmord ikke ble forklart og derfor mangler fremdeles denne tesen en del før den kan verifiseres, men senere studier har funnet empiriske data som støtter Durkheims teori også når det gjelder Norge .

Danmark, Sverige og Norge var like når det gjaldt geografi, kultur og genetikk, på den tiden Durkheim virket, men likevel hadde Norge bare en tredjedel av antall selvmord. Den sosiale teorien som er kommet til etterpå, mener at de sterke familiebånd som eksisterte i Norge formet dette avviket i Norden. Dessuten besto Norge av mindre og mer oversiktlige samfunn, noe som i stor grad var med på å bygge opp mer skjermende nettverk. Norge var også ganske isolert i forhold til de to andre landene det har blitt sammenlignet med, noe som krevde at nordmennene i stor grad var selvforsynte. I tillegg og som ikke er nevnt i den nye sosiale tesen, men som stadig blir referert til i historien er religionen, som sto sterkt i Norge fra begynnelsen av 1800-tallet. Da tenker jeg ikke på den norske kirke, men, for eksempel, haugianere og læstadianere, i tillegg til foreningsånden i Norge som alltid har vært sterk. Det som kjennetegner disse religionsformene og også de forskjellige foreningene, som Bondevennene, er samholdet og det at de trådde til når noen i sekten eller foreningen trengte hjelp, uansett hva det måtte være. De var også svært skeptiske til alt som kom utenfra.

Durkheim kom fram til at en av de mulige grunnene til at religion har vært en medvirkende årsak til færre selvmord, kan være at det i den katolske kirke er forbud mot selvmord og man vil ikke bli begravet i vigslet jord og går den evige fortapelse i møte. Når det gjelder den protestantiske, har de også et forbud mot selvmord, men praktiseres vel ikke fullt så strengt. Durkheim påpekte også at i protestantismen tillot man i større grad tankenes frihet. Og innfor denne religionsformen er også dogmene færre, tradisjonene svakere og det er også færre prester blant innbyggerne. Innenfor den protestantiske tro kan en vel si at de troende ble mer overlatt til seg selv.

Han testet også hypotesen mot familier og i hvor stor grad sterke bånd beskyttet familiemedlemmer mot selvmord. Her fant han at det samme gjaldt her som i religionen. Jo sterkere familiebånd dess mindre selvmord.

Durkheim mente at protestantismens fritenkerånd og at deres prester ikke maktet å integrere alle personer i sognet i samme grad som i katolisismen, hadde betydning for antall selvmord. Han mente også at høyere utdannelse og kunnskapsnivå, som var mer til stede i protestantismen, også svekket det kollektive religiøse liv, som igjen kunne føre til flere selvmord, også blant katolikkene. Durkheim fant at de liberale yrker var de hvor selvmord forekom hyppigst.

Han mente sin hypotese bekreftet, nemlig at det forekommer overalt, uten unntak, flere selvmord blant protestanter enn blant troende innenfor andre religioner.

Religion, sier Durkheim, synes å ha en beskyttelse mot selvmord etter hvor tett integrert det religiøse samfunnet er. Jo mindre tette bånd, jo flere selvmord. Det katolsk religiøse samfunnet er mye tettere en det protestantiske, derfor ble det flere selvmord i det siste, fordi folk ikke ble så tett fulgt opp. Samtidig var også Durkheim klar over at i noen utstrekning ville man, i strengt religiøse samfunn, dekke over selvmord.

Her vil jeg legge til at protestantismen også var påvirket av Opplysningstiden, hvor ideer om personlig frihet var gjeldende. Det betyr vel også at denne religionsvarianten har et mindre strengt syn på selvmord, fordi det i protestantismen også er en fast tro på barmhjertighet og på tilgivelse for sine synder, selv den synd å ta eget liv.


7.

Gjør rede for skillet mellom egoistiske og altruistiske selvmord.

Egoistiske selvmord skyldes for liten sosial integrering fordi sosiale bånd er svake eller ødelagte. Det vil si at en person blir mer isolert og for opptatt av seg selv. Durkheim påviste en nedgang i selvmord når det var omfattende kriser og krig. Slike hendelser gjør at mennesker tenker mer kollektivt og mindre på seg selv. Som eksempel kan jeg vise til eldre i samfunnet, som føler seg isolert og alene, og derfor ikke ser noen mening i å fortsette å leve.

Durkheim mente at denne type selvmord fant en mest i industrielle samfunn og i protestantiske samfunn. Og tyder på for liten kollektiv samvittighet.

Altruistiske selvmord derimot skyldes for mye integrering. Det vil si at en person mister sin identitet fordi identiteten har blitt en del av gruppen. Et eksempel her kan kanskje være selvmordsbombere.

Her sa Durkheim at en hadde for mye kollektiv samvittighet og ble selv-utslettende og selvoppofrende. Denne typen selvmord, mente han, kunne en se mer av i krisesituasjoner og krig. Han trakk også fram det japanske samfunn, som tidligere praktiserte “harakiri”.



8.

Hva mener Durkheim med “anomi”, og hvordan kan anomi ifølge Durkheim lede til selvmord?

Anomi betyr at mennesker ikke har en konstant normativ orden og støtte seg til og tilstander i samfunnet tilsier at de sosiale normene er for svake eller i ferd med å oppløses og er ikke lenger i stand til å regulere folks adferd, noe som kan føre til fremmedgjøring. Det som her skjer kan vel også kalles en normforvirring. Det vil igjen si at folk ikke er sikre på hva de kan og skal gjøre. Det peker på et misforhold mellom det enkelte individs forventning og nye sosiale rammer det er forventet at mennesket skal leve i.

Dette kan resultere i for lite integrering hvor et menneske blir isolert og derfor ikke finner noen mening med livet, noe som kan føre til selvmord. Eksempelvis nylig skilte eller nylig pensjonerte som får brutt båndene til det vante og mister sine forskjellige sosiale arenaer.

BIBLIOGRAFI

Gilje, Nils og Harald Grimen. Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget, 2009.

Keller, Michael. A Survey of Nanot. 2005: Technology: Possibilities and Possible Ramifications. Kellered [online]. Hentet fra internet 3.10.11 http://kellered.blogspot.com/2005/12/social-solidarity.html

Webpsykologen. Selvmordets filosofi. Ikke datert. Hentet fra internett 3.10.11

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvmordets-filosofi/