"Det store Hamskiftet" i norsk jordbruk - årsaker og virkninger

Av Iren Plastinina
”Det store hamskiftet” i norsk jordbruk fant sted i andre halvdel av 1800-tallet.


Ny industri og nye kommunikasjoner og selvfølgelig de nye markedene var hovedgrunnene som drev frem hamskiftet.

Årsakene til hamskiftet er mange. Befolkningen i byene økte sterkt , mye på grunn av stor tilflytting, derav ble det også større etterspørsel etter ferske jordbruksprodukter.

Rundt de store byene ble kommunikasjonene bygd ut og det ble enklere å frakte varene til markedet. De nye jernbanestrekningene hadde stor betydning.

Myndighetene førte også en frihandelspolitikk som betydde mye for landbruket.
Uår og flom rammet bøndene hardt i 1860-årene og i tillegg kom kornkrisen. Billigere og bedre korn ble importert fra Russland.

Mange mistet gårdene sine og prisen på jord sank. Krisen tvang fram en omlegging av landbruket. Mange bønder satset på husdyrhold, melk og kjøtt, derav slapp de også konkurranse fra utlandet.

Utskiftingsloven av 1857 ble en stor pådriver for å få til modernisering. Den lød: ”All jord under samme gårdsnummer skiftes hvis en av brukerne krevde det”. Den gang var det vanlig at flere bønder delte samme gårdsnummer, at de hadde teiger. Dette gjaldt særlig vestlandet. Dette gjorde det enklere for bondefamiliene å spesialisere seg, og ta nye maskiner i bruk.

Utvandringen til Amerika gjorde også at det ble mangel på arbeidskraft. Der der før var for mange på landsbygda, slik at familien ikke kunne brødfø sine, ble det nå for få til å utføre det daglige arbeid. Bøndene trengte arbeidsbesparende maskiner.

I 1851 ble Kongeriget Norigs Hypotekbank stiftet, her kunne bøndene få lån mot pant i jorda. Jordbruksskoler ble grunnlagt.

Mot slutten av 1800 gikk bøndene sammen om å bygge meierier og potetbrennerier som kunne foredle råvarene. Innkjøpssamvirker, forsikringsordninger og sparelag skaffet bøndene større økonomisk sikkerhet.

Jeg vil tro dette var av det gode, selv om en del kunne virke negativt da det skjedde. På lengre sikt ser man at med færre bønder ble det mer jord på den enkelte, jordbruket ble modernisert og spesialisert og maskiner gjorde mer av det tyngste arbeidet. Økonomien ble bedret og med nye og raskere transport av både varer og passasjerer, fikk det kulturelle og sosiale nye impulser utenfra pga mer kontakt mellom by og landsbygd.

En kan også trekke paralleller til i dag, hvor man har sett bønder enten har blitt tvunget til å slutte med melkeproduksjon grunnet overproduksjon. De hadde valget mellom alternativ drift eller selge gården/slutte som bonde, eks. noen begynte å oppdrette struts og lama. Ganske så unorsk, og mange ville si vågalt. Noen har gått over til å dyrke mais i tillegg til mer vanlige norske kornsorter og grønnsaker.

Man har sett hjørnestensbedrifter i mindre kommuner bli lagt ned og bokstavelig talt slått bena vekk under folk, hvor enkelte kommuner, i samarbeid med arbeiderne har funnet fram til alternativ drift.

I dag har også mange bønder gått over til økologisk drift, antagelig etter modell av Danmark hvor dette virkelig har tatt av og har blitt en ganske så stor industri.