Av Iren Plastinina
USA oppfattet den nye sovjetstaten som det verst tenkelige. Det var et system som brøt med kapitalismen og demokratiet, og gikk inn for verdensrevolusjon. Dessuten hadde tsarregimet stor gjeld til USA som aldri ville bli betalt og amerikansk eiendom ble konfiskert etter revolusjonen.
Sovjetunionen glemte heller aldri at amerikanske tropper hadde deltatt i forsøket på å slå ned revolusjonen under borgerkrigen i 1917-18.
Riktignok hadde de greidd å samarbeide mot en felles fiende under den andre verdenskrigen, men etter 1945 falt det sammen. USA og Sovjetunionen representerte motsetninger i økonomi og politikk.
USA hadde et demokratisk politisk system med 2 dominerende partier og en kapitalistisk markedsøkonomi. Sovjetunionen var et kommunistisk ettpartidiktatur med statsdirigert planøkonomi.
Den kalde krigen mellom de to landene ser man helt klart er en ideologisk konflikt.
Begrepet ”kald krig” betegner at det aldri ble ”varm krig”, det vil si væpnet konflikt, mellom de to.
I stedet forsøkte de å bekjempe hverandre med propaganda, drive psykologisk og økonomisk krigføring og de konkurrerte om innflytelse i andre verdensdeler.
Under hele den kalde krigen var det et rustningskappløp mellom de to. Det var militære konflikter andre steder i verden hvor USA og Sovjetunionen forsynte hver sin krigførende part med våpen og rådgivere. På denne måten fikk de testet ut nye våpen, fly, helikoptre og annet krigsmateriell. Det skjedde også at den ene stormakten kriget selv, mens den andre støttet motparten politisk og økonomisk. For eksempel Koreakrigen, Vietnam og Afghanistan.
2. verdenskrig endret det internasjonale systemet. Tidligere stormakter hadde mistet sin innflytelse, så som Storbritannia og Frankrike, for ikke å snakke om Tyskland. De var redusert til annenrangs stater. Japan og Tyskland var i tillegg ødelagt økonomisk, materielt, politisk og moralsk. Det ble et stort makttomrom som det ble kamp om å fylle.
Den kalde krigen ble ikke bare en kamp for å fylle dette tomrommet, men også en kamp om hvilke økonomiske systemer som skulle dominere verden.
Den største konflikten mellom USA og Sovjetunionen var da sistnevnte ville montere opp langdistanseraketter på Cuba. Så nær 3. verdenskrig har vi vel aldri vært. Den gang var Kennedy president i USA og Krustsjov i Sovjetunionen. Sovjetunionen ga seg heldigvis og væpnet konflikt ble unngått.
USA hadde for øvrig nesten ikke hatt krigshandlinger på eget område og hadde lidd forholdsvis små tap, akkurat som etter 1. verdenskrig. I 1945 produserte USA nesten like mye som resten av verden til sammen. Dessuten hadde USA monopol på atombomben og lå langt foran Sovjetunionen teknologisk og materielt. Sovjetunionen derimot var utmattet etter krigen. Tapstall og opplysninger om ødeleggelser ble holdt hemmelig av Stalin, men krigen kostet mellom 20 og 30 millioner innbyggere livet. Produksjonsapparatet var nedslitt og delvis ødelagt. Sovjetunionen hadde likevel en viktig fordel. Den røde arme stod i Øst-Europa, og landet hadde flere mann under våpen enn vestmaktene.
USAs president Truman ble utsatt for press fra opinionen for å få de amerikanske troppene hjem. Dette førte til at USA sendte store deler av sine styrker i Europa hjem.
Rett etter krigen seilte Sovjetunionen på en medvind i Vesten. Kommunismen var på offensiven. Mange i Vesten mente at Sovjetunionens innsats i krigen var en seier for det kommunistiske system. Kapitalismen hadde spilt fallitt før krigen, med økonomiske kriser og massearbeidsledighet. I Øst-Europa var kommunismen på full fart inn. Fra før av var det i tillegg ganske så autoritære regjeringer her. Mange land ble vel direkte presset av Sovjetunionen, både med og uten våpenmakt, til å gå over til kommunismen.
Den kalde krigen var en realitet godt inn på 1980-tallet. Med Gorbatsjov ble det glasnost og perestrojka. Jeltsin førte dette videre. Putin derimot har ført Russland bakover igjen.
Under hans ledelse har flere av de gamle lovene fra 1930-årene blitt åpnet igjen. Det har blitt restriksjoner på privat virksomhet. Tusenvis av private små bedrifter har blitt tvunget til å stenge dørene etter at Putin kom til makten. Putins store forbilde er Stalin, det sier jo det meste. Man får håpe at russernes fremtid blir bedre enn deres tragiske fortid, men med det som skjer i Russland nå om dagen ser det mørkt ut.
De ideologiske motsetningene som kom til uttrykk mellom USA og Sovjetunionen gjennom den kalde krigen. Her var jo en rekke motsetningspar. De kan settes mot hverandre slik:
USA Sovjetunionen
markedsøkonomi planøkonomi
kapitalisme kommunisme
demokrati diktatur
åpent samfunn lukket samfunn
Dette hjalp meg mye med å forstå bedre det store bildet, for de andre sider beskriver alt så detaljert at jeg ble bare forvirret til slutt. Tusentakk.
SvarSlettBare hyggelig å kunne hjelpe.
SvarSlett