En plan for et undervisningsopplegg for grunnskolens ungdomstrinn der elever lærer samfunnskunnskap ved å bruke grunnleggende ferdigheter og samfunnsfaglige ferdigheter.
Undervisningsopplegget skal utgjøre en del av arbeidet for at elevene på ungdomstrinnet skal nå dette kompetansemålet:
Elevane skal kunne gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati.
Elementer som inngår i undervisningsopplegget:
· Læringsinnhold/lærestoff – inkludert et antall nøkkelbegrep
· Læringsmål
· Undervisningsmetoder
· Læringsaktiviteter
· Forventet læringsutbytte
· Vurderingsformer som skal anvendes for å fastslå hvilket læringsutbytte den enkelte elev har oppnådd
Innledning
Når en skal lage et undervisningsopplegg om demokrati er det viktig å ha med eksempler på forskjellige former for det, fordi dette begrepet er svært omfattende. En kan ha demokrati i mindre grupper organisasjoner, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet, i storsamfunnet, i andre land i Europa og i andre verdensdeler. Man har jo for eksempel både direkte og indirekte demokrati, flerpartisystem, topartisystem, kongress, senat, storting, riksdag osv. Demokrati kan være svært forskjelllig fra et sted til et annet.
Noe av det viktigste man lærer elevene er hvilke rettigheter og plikter som følger med det å bo i et demokrati og hva som gjør at et land eller samfunn kan kalle seg selv et demokrati. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at flere stater/land har ordet demokrati i navnet men er i realiteten ikke et demokrati. Herunder ta med eksempler på hva som ikke er demokrati som for eksempel diktatur og forskjellige former for det.
Vi som lærere må ha klart for oss at vi er å regne som et av de viktigste verktøyene i elevenes læringsprosess. Vi må også forsøke å formidle til elevene at læring er teamwork, at vi skal hjelpe hverandre så sant vi kan. Ved å hjelpe andre i deres søken etter kunnskap lærer vi også selv. Det er av avgjørende betydning at undervisningsopplegget er variert, det vil si en blanding av undervisning av lærer, på tavle, ved foredrag, spørsmål muntlig og skriftlig og prøver, men også elevaktiviteter i grupper og enkeltvis både skriftlig og muntlig med og uten bruk av digitale verktøy. Hvis undervisningen blir for ensidig vil elevene bli ukonsentrerte og ikke få med seg lærestoffet. Her må også understrekes at selv om det er viktig å bruke digitale verktøy er det like viktig å benytte seg av andre ferdigheter elevene etter hvert har opparbeidet seg i skolen.
Lærestoffet med nøkkelbegreper
Siden Samfunnsfag har cirka 3 timer i uken på 10. trinn, fordelt på samfunnskunnskap, geografi og historie har jeg valgt å bruke en tverrfaglig plan hvor historie og geografi er viktige elementer i undervisningsopplegget, men hovedfokuset vil være på samfunnskunnskap. Dette for å få litt mer tid til å gjennomføre planen, men også for å vise elevene hvor sammenflettet disse tre fagene er.
Nedenfor er lærerens (mine) arbeidsnotater, hva vi skal gå i gjennom inkludert nøkkelbegreper. Noe skal de kunne fra før og er repetisjon, andre deler er ny informasjon. Undervisningsplanen er ment å vare 4-6 uker.
- Hva er grunnloven? Når og hvor ble den skrevet?
- Union med Danmark/union med Sverige
- Når ble Norge et fritt land?
- Når ble parlamentarismen innført i Norge?
- Hva er parlamentarisme?
- Hva er et demokrati?
flertallsstyre – flertallsdiktatur –
mindretallsstyre – flertall - mindretall
- Et demokrati kan være både smalt og bredt. Gi eksempler.
- Kan et demokrati kun ha én form eller kan det være flere typer av det?
Direkte demokrati – indirekte demokrati (representativt)–
norsk demokrati sammenlignet med andre lands
- Hva er hovedforskjellene mellom vårt norske demokrati og de brukt som
- Skal man kun ta hensyn til flertallet i et demokrati?
- Hva med mindretallet?
- Hvordan blir beslutningene tatt i et direkte demokrati?
- Hvordan blir beslutningene tatt i et indirekte demokrati?
- Hva er de viktigste trekkene ved et demokrati?
Rettssikkerhet –Rettsstat - Organisasjonsfrihet
- Hva er forskjellen på et demokrati og et diktatur?
- Kan et diktatur ha noen demokratiske trekk?
- En folkevalgt representant, hvor finner du han/henne?
fylkestingsvalg – sametingsvalg - stortingsvalg
- Hva er forskjellen i styreformen i land med ettpartisystem,
- I Norge, hva kan vi gjøre for å fremme vår sak?
Få med andre å aksjonere – Demonstrasjonstog –
Underskriftskampanjer - Sivil ulydighet - Lobbyisme
- I et demokrati har det noe å si om man er rik og/eller har
politikerne? Kan man kjøpe seg politisk innflytelse?
- Hva slags medier har vi i Norge?
Lokalaviser – Landsdelsaviser - Riksdekkende aviser -
Aviser som kommer ut hver dag - Aviser som kommer ut noen
faste dager i uken/måneden - Aviser fra andre land
Radio (hva slags)
Lokalradio - Radio som dekker landsdelen - Riksdekkende radio –
Radio fra andre land – Statskanaler – Reklamefinansierte kanaler
TV (hva slags)
Lokal TV - Riksdekkende TV - Andre lands TV-programmer –
Statskanaler – Reklamefinansierte kanaler
Internett
Nettaviser – Blogger – Artikler – Dokumenter - Facebook/Twitter –
YouTube osv
- Er alle opplysninger på internett korrekte og seriøse?
Være forsiktig med å legge ut opplysninger om seg selv og/eller andre
- Hvordan er makten fordelt i Norge?
Regjeringen (den utøvende makt) - Domstolene
(den dømmende makt) -
MEN …
Den fjerde statsmakt – MEDIA – hva med den?
- Hva slags rolle har media og i hvilken grad påvirker de oss?
- Hva med politikerne, kan de la seg påvirke i den ene eller andre
- I hvilken grad kan media påvirke demokratiet? Er det bra eller
- Hva er politikk?
Konservatisme (blå) - Liberalisme (grønn) – Reaksjonær –
Konservativ – Nazisme vs. Nynazisme - Fascisme
- Kan en som har et reaksjonært syn tilhøre et konservativt parti og kan
kommunistisk parti?
Læringsmål:
Etter at undervisningsplanen er gjennomført ønsker jeg at mine elever skal vite hva et demokrati er og hva det står for. De skal også ha god kjennskap til hva slags plikter og rettigheter det innebærer å leve i et. Vite at i et demokrati er menneskerettighetene en innarbeidet del av skrevne og uskrevne lover og regler. De skal også ha god kjennskap til andre typer styreformer og hva som skiller disse fra demokratiet. De må også vite hvordan samfunnet fungerer, hvordan makten er fordelt, hva politikk er, de politiske partiene og hvilken rolle media har. Sist, men ikke minst, skal de kjenne til nøkkelbegreper slik at de kritisk kan vurdere å reflektere over hva som skjer i verden rundt dem.
I tillegg skal de mestre digitale medier som er én av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med det å skrive, lese, regne og uttrykke seg muntlig og som er inkludert i alle kompetansemål i alle fag på alle årstrinn. Dette betyr igjen at en lærer må og skal integrere digitale medier i undervisningen og lære de betydningen av hva det vil si å bruke digitale verktøy og/eller kanaler for å utøve demokrati.
Dette blir kanskje den mest utfordrende fordi barn/ungdom i dagens samfunn eller bedre utrykt i vår digitale hverdag har som oftest en mye bedre kjennskap til denne type medier enn vi voksne. Her ønsker jeg at mine elever skal få gode holdninger og bruke sin kritiske vurderingsevne når de legger ut informasjon og/eller henter informasjon fra disse mediene, men også forsikre meg om at de ser alle mulighetene dette gir.
Å kjenne sin digitale hverdag gir faglig trygghet knyttet til mestring av digitale medier, men her er det mange fallgruver. Integrert i mestringen av ovennevnte ønsker jeg at de skal beherske noe som er minst like viktig: digital dannelse, det å utøve dømmekraft, kildekritikk, nettvett og etikk i en digital hverdag. Digital kompetanse er evnen til å kunne reflektere over og ha gode holdninger til bruk av digitale verktøy. Skolen skal formidle verdier og kultur knyttet til bruken av digitale verktøy, og holdningsdelen skal ivaretas gjennom hele oppveksten.
Det å forholde seg til en digital hverdag handler om å bruke det som er bra, og ta avstand fra det som ikke er så bra. Dette må læres. Vi voksne må ta dette ansvaret på alvor og være formidler av viktig innsikt og tydelige holdninger. Dette handler om å være oppdrager og sette de nødvendige grensene.
Likevel ønsker jeg også å understreke for elevene at de digitale mediene, de aller fleste av oss kjenner i større eller mindre grad, er en fantastisk plattform hvor en, med kreativitet og fantasi, kan skape fantastiske ting, gå på oppdagelsesferd i andre verdensdeler eller i andre land og byer, dra på reise i verdensrommet, tegne kart, i det hele tatt finne all mulig informasjon om alt mulig.
Undervisningsmetoder:
Her vil jeg trekke fram den proksimale utviklingssonen til Vygotsky (1896-1934) og som er den teori oftest praktisert i skolen i dag. Denne teorien baserer seg på at kunnskapen kommer fra samspillet mellom eleven og omgivelsene og ikke bare fra eleven selv, slik Piaget (1896-1980) mente. Vygotsky viste til en utviklingssone som er sektoren mellom to faser, hva eleven kan godt og hva det nesten kan eller er i ferd med å lære seg. Vygotsky uttrykte det som følger: ”The Potential Level: It is the distance between the actual developmental level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peers.[2]”
Han mente altså at en elev som samarbeider med en voksen eller mer kunnskapsrike jevnaldrende kan prestere mer på denne måten enn på egen hånd, og at det eleven i dag må ha hjelp til vil den senere beherske alene. Med andre ord: Samarbeid i situasjoner med problemløsning medfører læring. Han mener også at både fysiske og psykologiske verktøy er viktige i denne prosessen. Læring er en sosial prosess hvor språket er et viktig verktøy, som ikke bare kan brukes til kommunikasjon, men også til tenkning og refleksjon.
Hvorfor jeg trekker fram akkurat hans teori er fordi, av alle didaktiske og pedagogiske ”ikoner” er hans læresetninger/teser av de mest jordnære og fornuftige. I tillegg var han, ved siden av å være jurist og psykolog også lærer. Det vil si at han ikke kun var en teoretiker som de fleste av ”ikonene”, men faktisk praktiserte teoriene sine og med stor suksess så vidt jeg forstår ut fra bøkene om ham.
Jeg vil selvfølgelig ikke slavisk følge hans teorier men bruke de der de passer best, som for eksempel ved gruppearbeid og lignende. Mine viktigste kilder for hvordan en undervisningsplan bør legges opp er lærere jeg har vært i kontakt med som vikar i grunnskolen hvor jeg har deltatt aktivt i planlegging og gjennomføring av undervisningen.
På bakgrunn av dette vil jeg starte min undervisning med foredrag om emnet, som består av en del repetisjon men mest nytt materiale, stykket opp med muntlige spørsmålsrunder i klassen og bruk av tavle til å lage stikkord til det vi holder på med eller tankekart, jeg vil også ha med avisartikler om temaet, som jeg vil lese opp for klassen og deretter be om elevenes meninger om innholdet av artikkelen. Jeg ønsker også at mine elever skal ha en aktiv læresituasjon og ikke passivt sitte og høre på fordi, i en passiv situasjon har de lett for å miste konsentrasjonen og bli et uromoment. De siste 10 minuttene av hver time vil jeg at de skal skrive en individuell logg hvor de noterer ned stikkord fra det vi har gått i gjennom i timen. Dette er en bra måte å memorere kunnskap på.
På 10.trinn i grunnskolen skal elevene allerede ha god kjennskap til bruk av digitale verktøy, men en repetisjon av kjørereglene er alltid en god ide. Dette vil jeg bruke noe tid på før jeg lar de få starte med gruppeoppgaver om temaet. Jeg vil ta for meg hva en må vite før en starter på en digital oppgave, vær varsom reglene, digital dannelse, hva en god power point presentasjon er og til slutt minne elevene på at digitale verktøy ikke alltid er den beste løsningen. Her vil jeg bruke en power point presentasjon for å illustrere hvordan dette kan settes opp. Dette er jo også noe som vil bli en repetisjon siden denne presentasjonsformen læres allerede på 4. trinn i barneskolen, men elever i ungdomsskolen er de som oftest blir misbrukt og misbruker på nettet siden dette er deres ”sfære.”
Etter at vi har kommet oss i gjennom temaet vil jeg at elevene skal starte med aktiviteter som i hovedsak er lærerstyrte. Hvem som skal arbeide sammen når det er gruppearbeid bestemmer læreren (jeg) for å unngå at noen blir stigmatisert ved at de blir sittende igjen alene. I vår flerkulturelle hverdag må vi også se til at elever fra andre kulturer ikke ender opp i samme gruppe, men blir integrert i/fordelt på gruppene som er opprettet i klassen. Hvis en har 30 elever i klassen ser jeg for meg at det enten kan være 3 eller 5 i hver gruppe, jevnt fordelt når det gjelder kjønn, kunnskap og kultur. Her må jeg legge til at 3 i gruppen er nok en mer effektivt arbeidende gruppe enn 5.
Læringsaktiviteter:
For å lære nøkkelbegrep har jeg valgt å bruke en lek som kalles ”Hot Chair” eller ”Hot Seat.” Denne leken har jeg benyttet tidligere med suksess. Man deler klassen i 2 lag. Plasserer de i en ring med en stol i midten. Hvert lag får utdelt en bunke nøkkelord som fordeles blant medlemmene. Læreren (jeg) trekker hvilket lag som må være den første til å sette et medlem på stolen i midten (Hot Chair).
Det motsatte laget har nå tre minutter til å stille spørsmål til vedkommende på stolen i midten. Når de tre minuttene er over, tar et medlem fra det andre laget over og det samme skjer igjen. Slik forsetter vi til alle har vært i ”ilden.” For hvert riktig svar får laget som har et medlem på stolen 1 poeng. For hvert svar som er feil får det andre laget 1 poeng. Her gjelder det å ha lest godt på nøkkelbegrepene og hva de betyr slik at ens eget lag vinner kunnskapskampen.
En annen aktivitet vil være at hver enkelt elev lager et tankekart hvor begreper som hører sammen skal stå samlet. Dette vil si at for å plassere begrepene i riktig gruppe må de vite hva de betyr. Dette skal de gjøre uten bruk av lærebøker. Arbeidene skal merkes ved navn og leveres læreren for vurdering.
En god gammel måte å lære/memorere på er at to og to elever går sammen og hører hverandre i lekser/temaet. Her bør læreboken benyttes. Læreren (jeg) kan gå rundt i rommet og tre støttende til hvor det trengs. På denne måten vil jeg også ha god oversikt over hva som skjer og stanse uromomenter før de utvikler seg.
Som hovedaktivitet har jeg valgt en gruppeoppgave hvor spørsmålene er som følger:
- Kan et lands økonomi, geografisk beliggenhet, historie,
eller ikke?
Bruk gjerne flere eksempler og sammenlign.
- Er det slik at det er en større sannsynlighet for at et land
eller har ikke dette betydning?
Her forventer jeg at elevene skal benytte digitale medier, lærebøker, atlas, bibliotek, leksikon, aviser osv. for å finne svar på spørsmålene. Det ferdige arbeidet skal være ryddig og pent med kildehenvisninger. Direkte klipping og liming skal ikke forekomme. Hvis dette skjer vil det trekke ned oppgaven i karakter. Hvis omfanget av dette er stort kan gruppen risikere at oppgaven ikke blir vurdert. Jeg vil også ha en håndskrevet signatur fra hver av medlemmene i gruppen som et tegn på at en mener å ha bidratt etter beste evne i oppgaven.
Lengden på oppgaven: minimum 5 sider tekst. Det er ønskelig at bilder, skjemaer, diagrammer og lignende er med i elevenes ferdige arbeid, men det er ikke et krav. Imidlertid vil de gruppene som benytter seg av dette få en positiv uttelling i karakteren. Elevenes ferdige arbeid skal også inneholde en refleksjon over demokratiet som institusjon.
Som en avslutning på denne undervisningsplanen skal elevene gruppevis fremføre arbeidet sitt. Elevene kan selv velge om de ønsker å bruke en presentasjon med power point under fremføringen eller om de vil fremføre et foredrag. Uansett fremgangsmåte vil jeg ikke at de leser rett fra teksten, men bruker stikkord på et ark, for de som har foredrag, og stikkordene fra power point’en bør være nok for gruppene som velger denne fremgangsmåten, for å huske hva de skal si. Her vil jeg at alle fra gruppene bidrar. For at det ikke skal være noen tvil om hva jeg ønsker, vil de få utdelt en skriftlig oversikt over forventninger og krav til oppgaven.
Forventet læringsutbytte/læringsresultater:
Det er en opplagt sak at mål og resultat er nært beslektet, men det er like opplagt at de ikke er sammenfallende. Forskjellen på et budsjett og et regnskap kan være en god sammenligning. Disse to delene burde selvfølgelig ligge så tett opp til hverandre som mulig, men det er ikke opplagt at de gjør det. I vår hverdag har vi vel gjentatte ganger sett at det gjør de så godt som aldri. Hvis vi ikke makter å holde målene og resultatene våre fra hverandre vil vi heller ikke kunne se forholdet/motsetningene mellom dem.
Det vil selvfølgelig være små og større forskjeller på hva mine fiktive elever har av læringsutbytte,
men sjansene for at de ikke blir svært store vokser med antall timer vi bruker på temaet. Min undervisningsplan skal foregå over flere uker og skal ha en variasjon av oppgaver som jeg tror kan
være med på å holde oppe interessen hos elevene. Jeg mener derfor at læringsutbytte vil være stort
hos alle elevene. Dette kan imidlertid begrenses av hvor moden hver enkelt elev er med tanke på å
reflektere over eller vurdere temaet. Her tror jeg det kan oppstå noen problemer som vil kreve
nærmere veiledning slik at de elevene som sliter har større forutsetning for å nå opp til samme nivå
som de andre.
Vurderingen av elevenes kunnskap etter endt undervisningsplan er en sikker måte å finne ut av hva de har fått med seg av undervisningen.
Vurderingsformer som skal anvendes for å fastslå hvilket læringsutbytte den enkelte elev har oppnådd:
Først og fremst er det viktig å ha tydelige mål og kriterier slik at eleven selv kan se/forstå/vurdere sin egen læreprosess. Siden min undervisningsplan er tverrfaglig og har elementer fra historie og geografi ved siden av samfunnskunnskap er det viktig at alle tre lærere er inkludert i vurderingen som gis. Alle tre må gi relevante tilbakemeldinger med jevne mellomrom gjerne i samarbeid.
Siden min undervisningsplan er ganske omfattende vil dette være noe som man vil bruke fra 4 – 6 uker på. Elevarbeidene er fordelt på både individuelt arbeid, gruppearbeid, muntlig og skriftlig, som også pågår over samme antall uker, og det er derfor avgjørende å ta notater underveis om faglig fremgang hos elevene.
Ved skriftlige og muntlige prøver er det av stor betydning at læreren gir kommentarer om hva som er bra, hva som kan gjøres bedre osv. ved siden av karakter. Ved individuelle samtaler med den enkelte elev kan dette også utdypes nærmere slik at eleven kan justere egen læring.
Jeg mener også at sentralt i vurderingen bør elevenes egne refleksjoner over hva de har lært tas med. For eksempel ved at de en gang i uken eventuelt hver 14 dag må svare på følgende spørsmål:
1. Hvor skal jeg? (Vise til tydelige mål og kriterier i faget og emnet)
2. Hvor er jeg i min læreprosess? (Hvor eleven står i forhold til pkt. 1)
3. Hva er neste skritt? (Fremovermelding)
Jeg vil også benytte meg av skriftlige tester i slutten av hver uke for eventuelt å fange opp de som har problemer. De skriftlige testene bør følges opp av en individuell samtale for å gi tilbakemelding. Her vil jeg også poengtere viktigheten av å starte med noe som er positivt i elevens oppgave før man kommer med en eventuell mer negativt betont tilbakemelding av arbeidet. Dette vil medføre at eleven sitter igjen med et positivt inntrykk av samtalen selv om han/hun har fått kritikk for gjennomførelsen.
Den siste og største prøven vil komme etter endt undervisningsopplegg og være den viktigste vurderingen av hva eleven har lært underveis.
BIBLIOGRAFI
Daniels, Harry. Vygotsky and Pedagogy. London: RoutledgeFalmer. 2004.
Gredler, Margaret E. og Carolyn Claytor Shields. VYGOTSKY’S LEGACY –
A Foundation for Research and Praktice. New York: The Guilford Press.
2008.
Koritzinsky, Theo. Samfunnskunnskap – fagdidaktisk innføring. (2. utgave).
Oslo: Universitetsforlaget. 2008.
Lund, Erik. Historiedidaktikk – en håndbok for studenter og lærere. (3. utgave).
Oslo: Universitetsforlaget. 2009.
Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre. (red.) GEOGRAFIDIDAKTIKK FOR
KLASSEROMMET – en innføringsbok i geografiundervisning for studenter og
lærere. (2.utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2010.
Palmér, Anne. Muntlig i klassrummet – Om tal, samtal och bedõmning. Lund:
StudentlitteraturAB. 2010.
Strandberg, Leif. Vygotsky i praksis - blant pugghester og fuskelapper. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS. 2008. Oversatt til norsk av: Astrid Manger.
Første gang utgitt på Norstedts Akademiska Forlag, Sverige, 2007.
Utdanningsdirektoratet. Ikke datert. Hentet 25.2.11. http://www.skolenettet.no/
Wennevold, Steinar. NOTATER OM SAMFUNNSFAGDIDAKTIKK. Halden:
Høyskolen i Østfold. Våren 2011. (Prøveversjon)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar