Hva er forskjellen på kvinnehistorie og kjønnshistorie?
Kvinnehistorie ble først introdusert på 1970- tallet og tar for seg fortiden sett fra kvinnens ståsted. Det vil si, begrepet er et samlebegrep for alle typer forskning som tar opp aktiviteter og problemer som kvinner tidligere i historien drev med eller hadde. Denne form for historie baserer seg i hovedsak på sosial historie eller “hverdagshistorien.”
Her må påpekes at feministisk kvinnehistorie er et forskningsfelt som står for et syn, hvor kjønnene er delt inn i to grupper med spesifikke egenskaper, men det hevdes, med rette, at kvinnehistorie er mye mer differensiert enn dette. Den marxistiske historieforskningen er like ensporet, med sine holdninger om at kjønn ikke er viktig, kun klasseforskjeller. Jeg mener en må se mer på person enn på kjønn. Her må en også skille mellom biologisk kjønn, som kun skiller menn fra kvinner og det sosiale kjønnet, det engelske begrepet gender. Når en leser kvinnehistorie kommer det tydelig fram at det er det siste, det sosiale kjønnet, som er viktigst for historikerne, i hovedsak fordi det sosiale kjønnet tillegges forskjellige regler og normer ut fra det samfunn og /eller religion de tilhører. Til og med i den vestlige del av verden, både før og nå, vil en se forskjeller i hva som er akseptabelt eller ikke hos det vi kaller det sosiale kjønnet både hos kvinner og menn, om enn kanskje ikke så tydelig som andre steder.
Når en sier at man skal se historien fra kvinnens ståsted betyr det hovedsakelig at tidligere begivenheter fikk et helt annet utfall for kvinner enn menn. Økonomisk, sosial og politisk posisjon avgjorde deres livssituasjon. Nå kan det vel også hevdes at det gjorde det også for menn, men de sto friere til å forbedre sin situasjon, mens kvinner var mer fastlåst i systemet på grunn av datidens regler og normer.
På 1980-taller ble kjønnshistorie introdusert som en på mange måter videreføring av kvinnehistorie. Denne delen av historiefaget tar for seg fortidens menn og kvinner, med andre ord historien sett fra begge kjønns perspektiv, noe som gir et mer korrekt bilde av tidligere tider. Her mener jeg også at det legges mer vekt på det sosiale kjønnet, slik som i kvinnehistorien, enn det som skiller oss biologisk.
Kjønnshistorie, kan vel også kalles sosial historie og/eller folkets historie fordi den går mer inn i dagliglivet og/eller hverdagen til tidligere tiders mennesker. For å få et mer korrekt bilde av hvordan et samfunn fungerte må en ha med begge kjønns posisjoner i samfunnet. Det var her kvinnehistorien kom til kort, fordi den i store trekk tolket historien fra kvinnens synspunkt og som kjent er menn og kvinners historie uløselig bundet til hverandre.
Framveksten av begge disse historieemnene kan knyttes opp mot det faktum at vår sosiale historie ble mer viktig mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet.
Bibliografi
Blom, Ida og Sølvi Sogner 1999 (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra Vikingtid til 2000-årsfeiring, Innledning.
Green, Anna & Kathleen Troup 1999: The Houses of History, Gender and History.
Hagemann, Gro 2010: Replikk til Eirinn Larsen og Erling Sandmo, Fortid 1/2010.
Larsen, Eirinn 2010: Historiens kjønn og generasjoner. Et tilbakeblikk på kvinne- og kjønnshistorie, Fortid, nr. 1.
Sandmo, Erling 2010: Fra kvinne- til kjønnshistorie – og tilbake? Om kjønnsperspektivets betydning i det norske historiefaget, Fortid nr. 1.
Kvinnehistorie ble først introdusert på 1970- tallet og tar for seg fortiden sett fra kvinnens ståsted. Det vil si, begrepet er et samlebegrep for alle typer forskning som tar opp aktiviteter og problemer som kvinner tidligere i historien drev med eller hadde. Denne form for historie baserer seg i hovedsak på sosial historie eller “hverdagshistorien.”
Her må påpekes at feministisk kvinnehistorie er et forskningsfelt som står for et syn, hvor kjønnene er delt inn i to grupper med spesifikke egenskaper, men det hevdes, med rette, at kvinnehistorie er mye mer differensiert enn dette. Den marxistiske historieforskningen er like ensporet, med sine holdninger om at kjønn ikke er viktig, kun klasseforskjeller. Jeg mener en må se mer på person enn på kjønn. Her må en også skille mellom biologisk kjønn, som kun skiller menn fra kvinner og det sosiale kjønnet, det engelske begrepet gender. Når en leser kvinnehistorie kommer det tydelig fram at det er det siste, det sosiale kjønnet, som er viktigst for historikerne, i hovedsak fordi det sosiale kjønnet tillegges forskjellige regler og normer ut fra det samfunn og /eller religion de tilhører. Til og med i den vestlige del av verden, både før og nå, vil en se forskjeller i hva som er akseptabelt eller ikke hos det vi kaller det sosiale kjønnet både hos kvinner og menn, om enn kanskje ikke så tydelig som andre steder.
Når en sier at man skal se historien fra kvinnens ståsted betyr det hovedsakelig at tidligere begivenheter fikk et helt annet utfall for kvinner enn menn. Økonomisk, sosial og politisk posisjon avgjorde deres livssituasjon. Nå kan det vel også hevdes at det gjorde det også for menn, men de sto friere til å forbedre sin situasjon, mens kvinner var mer fastlåst i systemet på grunn av datidens regler og normer.
På 1980-taller ble kjønnshistorie introdusert som en på mange måter videreføring av kvinnehistorie. Denne delen av historiefaget tar for seg fortidens menn og kvinner, med andre ord historien sett fra begge kjønns perspektiv, noe som gir et mer korrekt bilde av tidligere tider. Her mener jeg også at det legges mer vekt på det sosiale kjønnet, slik som i kvinnehistorien, enn det som skiller oss biologisk.
Kjønnshistorie, kan vel også kalles sosial historie og/eller folkets historie fordi den går mer inn i dagliglivet og/eller hverdagen til tidligere tiders mennesker. For å få et mer korrekt bilde av hvordan et samfunn fungerte må en ha med begge kjønns posisjoner i samfunnet. Det var her kvinnehistorien kom til kort, fordi den i store trekk tolket historien fra kvinnens synspunkt og som kjent er menn og kvinners historie uløselig bundet til hverandre.
Framveksten av begge disse historieemnene kan knyttes opp mot det faktum at vår sosiale historie ble mer viktig mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet.
Bibliografi
Blom, Ida og Sølvi Sogner 1999 (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra Vikingtid til 2000-årsfeiring, Innledning.
Green, Anna & Kathleen Troup 1999: The Houses of History, Gender and History.
Hagemann, Gro 2010: Replikk til Eirinn Larsen og Erling Sandmo, Fortid 1/2010.
Larsen, Eirinn 2010: Historiens kjønn og generasjoner. Et tilbakeblikk på kvinne- og kjønnshistorie, Fortid, nr. 1.
Sandmo, Erling 2010: Fra kvinne- til kjønnshistorie – og tilbake? Om kjønnsperspektivets betydning i det norske historiefaget, Fortid nr. 1.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar