Her har jeg skrevet begrunnelser for hvert av disse utsagnene hvor begge er riktige.
Demokrati
Begrepet stammer opprinnelig fra den franske revolusjonære syndikalismen rundt 1900, hvor arbeiderne selv skulle, ved direkte aksjon, kjempe for sin sak uten støtte fra parlamentarikere. Dette fordi parlamentarikerne som oftest hadde sine røtter utenfor arbeiderklassen. Direkte aksjon er egentlig enhver aksjon som settes i gang av folk og fullføres av de samme uten mellommenn. Årsaken er som regel politiske eller andre typer beslutninger som er tatt og som blir oppfattet som urimelige eller feilaktige. Aksjonsformen kan være alt fra boikott- og underskriftskampanjer og demonstrasjoner til ulovlige handlinger som å lenke seg fast til gravemaskiner (Alta-aksjonen). Uansett måte dette blir utført på er ønsket det samme, nemlig å bli sett og hørt.
Å få oppmerksomhet i media er svært viktig for aksjonistene. Mediaomtale kan skape sympati hos befolkningen og endre beslutninger som allerede er tatt slik at de blir mer i tråd med kravene som er stilt av aksjonistene. Ofte er en direkte aksjon en spontan aksjon som gjelder en spesiell sak hvor deltagerne har en tverrpolitisk plattform, men må nødvendigvis ikke være det. Den kan være en lovlig aksjon, men også det motsatte. For eksempel er aksjoner som blir regnet som sivil ulydighet basert på én sak hvor aksjonistene er med fordi det de protesterer for/mot strider mot deres samvittighet, religion eller moral. En protest basert på sivil ulydighet er alltid en ikke-vold aksjon. I dag ser man dessverre flere voldelige aksjoner, også i Norge, hvor liv, helse og eiendom blir skadelidende.
DIREKTE AKSJONER STYRKER ET DEMOKRATISK POLITISK SYSTEM
Direkte aksjoner kan være oppfriskende for demokratiet og hindre at politikere og politikken de fører blir for rutinepreget, hvor de stemmer over forslag mer av gammel vane heller enn at de har foretatt undersøkelser og tatt en avgjørelse basert på disse. Andre positive etterdønninger av disse aksjonene er at mulige nye momenter som ikke har vært kjent får oppmerksomhet og også at nye grupper mennesker gjør entre på den politiske arena. Aksjoner kan også virke politisk aktiviserende fordi det skapes en nytt område som gir mulighet for deltagelse, også for de som ikke finner seg til rette i den mer rutinepregete politikken. En siste men viktig grunn som taler til fordel for direkte aksjoner er at lover og regler og/eller avgjørelser som er vedtatt kan endres hvis det viser seg at disse er feil eller fører til at beslutningene som blir til på bakgrunn av forutnevnte blir urettferdige.
Et godt eksempel på at en direkte aksjon gir positive resultater i form av et bedre demokrati er Maria Amelie-saken. Riktignok ble hun sendt ut av landet, men etter politiske signaler som kom fram rett før hun ble sendt ut og etterpå, vil utlendingsloven bli endret slik at barn ikke lenger må stå ansvarlig for sine foreldres handlinger, noe hun måtte gjøre. Hun var mindreårig når foreldrene valgte å leve i skjul i Norge, men selv om foreldrene levde i skjul gikk hun videregående skole og tok høyere utdannelse uten lovlig opphold i landet. Familien fikk endelig avslag på asylsøknaden i 2003. I fjor sendte Madina Salamova, som hun egentlig heter, inn en søknad til UNE (Utlendingsnemnda), hvor hun ba om at hennes sak måtte behandles selvstendig da saken tidligere hadde blitt behandlet som en del av morens sak. Hun ga også ut boka ”Ulovlig norsk” i 2010. Samme dag som UNEs avgjørelse om avslag forelå, den 12. januar d.å., ble hun pågrepet av politiet og satt på Trandum. Først da hun skrev bok valgte myndighetene å aksjonere og da av alle steder, foran inngangen til Nansenskolen. Kort etter pågripelsen sendte hun inn en ny søknad om opphold. Fredag 21. januar d.å. ble også regelverket for arbeidsinnvandring endret, slik at man kan få søknaden behandlet selv om man har brutt utlendingsloven. Mandag den 24. januar d.å. ble hun sendt ut av landet. På grunn av regelendringen for arbeidsinnvandring vil hun nok snart være tilbake i Norge siden hun ble tilbudt og aksepterte en jobb som journalist i et norsk tidsskrift.
Denne saken utløste ikke-voldlige spontanaksjoner blant annet i Oslo med fakkeltog og demonstrasjoner foran Stortinget med meget stor mediedekning. Resultatet av aksjonen ble som nevnt ovenfor . Politikerne ble oppmerksom på at deler av det norske asylregelverket også holder barn ansvarlig for ulovlig opphold i landet selv om de var mindreårige når de ble tatt med hit.
DIREKTE AKSJONER SVEKKER ET DEMOKRATISK POLITISK SYSTEM
Demokratiet gir ikke bare makt gjennom folkevalgte organer, men skal også gi individer og grupper av mennesker rettigheter og garantier som for eksempel trygghet i hverdagen, og også sikre deres rett til å danne folkebevegelser og pressgrupper slik at de har mulighet for å påvirke avgjørelser. Dette kan man kalle tilleggsdemokrati eller et demokratipoliti som er raske til å si ifra i form av aksjoner eller kampanjer når de mener at noe går på tvers av den allmenne rettsfølelsen eller at viktige momenter i en sak ikke har kommet fram, men man skal ha klart for seg at i et demokrati skal og må loven være lik for alle.
Når pressgrupper derimot blir så sterke at de påvirker den demokratiske prosessen fordi politikere lar seg presse, kan dette gjøre at vi får et dårligere demokrati eller ikke demokrati i det hele tatt. En gruppe som har blitt mer aktuell i så måte er lobbyistene. Dette er ofte personer eller organisasjoner med makt og penger. Det har også blitt mer vanlig å benytte seg av PR-byråer for å fremskaffe og/eller tilpasse gammel eller ny informasjon for å tilegne seg politisk innflytelse. PR-byråene har også blitt brukt til å skjule informasjon, slik at personene eller organisasjonene fremstår som noe helt annet enn de i virkeligheten er. Verst tenkelige scenario ville da være at det utløser aksjoner til fordel for disse. Dette kan igjen presse gjennom en lovendring som er basert på mangelfull eller uriktig informasjon som kan få store konsekvenser for samfunnet som helhet.
Her vil også Maria Amelie-saken være et godt eksempel på hvordan demokratiet blir skadelidende når politikere lar seg presse av folkeopinionen. Regjering, UDI og domstolen har opptrådt korrekt med hensyn til at Salamova ble sendt ut av landet. Hvis hun hadde fått opphold i landet ville dette bryte ned hele begrepet som flyktningestatusen er. Hver dag blir det sendt ut voksne og familier med barn som har vært her i lang tid. Har de mindre rett til å bli i landet enn Salamova? Absolutt ikke! I mange tilfeller har vel kanskje disse familiene opplevd verre ting enn Medina Salamova.
Hun oppnådde riktignok massiv støtte når hun ble referert til som Maria Amelie men ville hun fått den samme støtten hvis saken ble referert til som det mer russiskklingende Medina Salamova-saken? Tror ikke det. Likevel må en vel si at hun er jo den type innvandrere Norge vil ha med sitt flytende norsk, høye
utdannelse og gode kjennskap til norsk kultur og væremåte. Sist, men ikke minst, hun er hvit.
Hun hadde også sterke støttespillere rundt seg som arrangerte demonstrasjoner og organiserte omtaler i media. Hennes samboer er journalist i Klassekampen, og hun ble støttet av media fordi hun var en av deres egne. Man kan vel med rette ha mistanker om at dette var arrangert nettopp for å sette ting på spissen i forhold til asylloven og folkeopinionens ønske, her også med tanke på at hun utga boken ”Ulovlig norsk” i 2010. I ettertid har man kunnet lese i flere norske aviser at de mener de har latt seg bruke i denne saken.
Fredag den 21. januar 2011 ble regelverket når det gjelder arbeidsinnvandring endret av politikerne, slik at selv om man har brutt loven om opphold i landet kan man få behandlet søknaden. Denne regelendringen blir av de fleste regnet som spesialtilpasset Salamova. Her har politikerne latt seg presse i en enkeltsak.
De ville neppe endret regelen hvis ikke denne spesielle saken hadde hatt så stor mediedekning. Vil andre med en mørkere hudfarge og/eller et mer arabisk eller afrikansk navn få de samme mulighetene til å gjøre dette? Svaret på det vil vi erfare når denne regelen trer i kraft, men tror nok at terskelen vil være høyere for mennesker fra disse områdene. I ettertid har man også sett at enkelte partier på Stortinget har endret sin oppfatning/ståsted politisk for å tilpasse seg folkeopinionen, noe som definitivt svekker det norske demokratiet .
Pat Buchanan, som regnes som en av gudfedrene i amerikansk konservatisme, har uttalt at han ser på denne bevegelsen er et utslag av en voksende hvit etnonasjonalisme. I alle demonstrasjoner de har arrangert har det vært mange rasistiske plakater og trusler om våpenmakt. Ved det siste kongressvalget fikk de inn 40 representanter. Disse representantene har sagt de vil forsøke å reversere Obamas helsereform som bidrar til at USAs Tea Party aktivister innbyggere vil få en mer rettferdig fordeling av helsegoder og gjøre dette systemet bedre. Det er helsereformen i særdeleshet som har gjort at de mener at Obamas politikk er sosialistisk.
I Tennessee, hvor Tea Party bevegelsen er spesielt sterk, vil de endre et annet viktig felt, som er hvordan amerikansk historie blir undervist i skolen. Ønsket er at elevene skal lære ”sannheten” om USA. De er lei av at amerikansk historie assosieres med dårlig behandling av indianere og slaveri av svarte og ønsker at den fremhever det fremragende arbeidet til USAs landsfedre. Deres oppfatning er at både historien og USAs karakter er forvrengt i dag. Det generelle standpunkt er ikke å la minoritetenes erfaringer overskygge bidragene fra ”The Founding Fathers” og majoriteten av innbyggerne, og at det er oppdiktet kritikk at disse skal ha trengt seg inn på indianerne, hatt slaver eller vært hyklerske på noe vis. The Founding Fathers er betegnelsen på de som undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, og det er en kjent sak at flere av disse holdt slaver og var med på å massakrere indianere.
Ironisk nok er navnet de bruker tatt fra ”The Boston Tea Party” som refererer til en av de mest kjente begivenhetene i amerikansk historie i 1773, hvor en gruppe kolonister i Boston aksjonerte mot lover vedtatt i det engelske parlamentet, blant annet skatt på teimport. De kledde seg ut som indianere og tok seg om bord i et skip og kastet over bord teen som dette var lastet med. Dette var oppstarten på den amerikanske frigjøringskampen, som første til at USA ble den første koloni som frigjorde seg fra England.
Fra å være en ubetydelig aktør i amerikansk politikk har denne bevegelsen vokst til nå å ha 40 representanter i Kongressen. De blir frontet av kjente personer og blir finansiert delvis av bidrag fra grasrota i USA, men hovedbidragene kommer fra store selskaper og organisasjoner. I hvilken grad disse styrer synspunktene til bevegelsen er usikkert, men en kan vel tenke seg at selskapene og/eller organisasjonene vil ha noe igjen for det de har betalt inn i aksjonskassa.
Denne organisasjonen vil klart svekke demokratiet og har etter Kongressvalget i USA muligheter til å gjøre akkurat det. I hvilken grad de allerede har sørget for svekkelse er usikkert, men i områder hvor de har stor oppslutning vil nok politikere være svært følsomme for deres meninger og reagere deretter for ikke å miste oppslutning .
REFLEKSJONER OVER DEMOKRATIET
I hvilken grad har et land et fungerende demokrati i dag? Det er vanskelig å svare på. En ser ofte at flertallsønsket ikke blir fulgt. Noen ganger er dette en god ting, fordi flertallet vil ha noe som ikke samsvarer med demokratiet. Andre ganger er avgjørelser så i strid med den allmenne rettsfølelsen at en blir sittende igjen med tanker om at dette er ikke et demokrati verdig. En av årsakene til dette er kanskje at en ikke vet hele historien bak avgjørelsene og derfor ikke forstår beveggrunnene til politikerne. Media gjør ofte en slett jobb når de skal informere publikum, det vil si at de forteller kun deler av historien, enten fordi de ikke har gjort jobben sin eller også kan det være at de ønsker å piske opp stemningen slik at det blir mer å skrive om.
BIBLIOGRAFI
Berg, Ole T. Norge – forfatning og politisk system. Store Norske Leksikon.
Ikke datert. Hentet 1.2.2011.
http://www.snl.no/Norge/forfatning_og_politisk_system
Dagsavisen.no. Fakta om Maria Amelie-saken. Ikke datert. Hentet 2.2.2011
Encyclopedia Britannica. Britannica.com.
Gdpuls.no. Saken til Maria Amelie. Udatert. Hentet 3.2.2011
Leksikon.org. Fakta om Vietnamkrigen. Ikke datert. Hentet 3.2.2011.
Meland, Astrid og Unn Gyda Næss. Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
Dagbladet.no. 25.10.2005. Hentet 2.2.2011.
Restad, Hilde E. Kongressvalg i USA. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Rønning, Rolf. Vårt politiske Norge. Fagbokforlaget, Bergen.2010.
1. Direkte aksjoner styrker et demokratisk politisk system.
2. Direkte aksjoner svekker et demokratisk politisk system.
INNLEDNING
I dette papiret vil jeg først gi en kort forklaring av begrepene i teksten før jeg gir mine begrunnelser for utsagnene om at direkte aksjoner styrker et demokratisk politisk system, men også kan svekke det samme politiske systemet. Begge utsagnene er sanne. Dette kan slå begge veier og avhenger av menneskene som styrer landet eller sitter i høye posisjoner i rettssystemet. Hvis disse menneskene lar seg presse, befinner man seg i en situasjon hvor en direkte aksjon kan ha svekket demokratiet. Jeg vil som eksempler ta for meg to aksjoner innenfor hver av de to utsagnene, hvor den ene aksjonen vil være den samme i begge påstandene.
Demokrati
Ordet er opprinnelig tatt fra gresk hvor demos betyr folk og kratein betyr å styre, altså folkestyre, men selve ideen om demokrati er mye eldre og stammer fra oldtidens Babylon, byen som i dag heter Bagdad. I et folkestyre er det flertallet som bestemmer, men mindretallet skal også tas hensyn til. Noen vil kalle det et flertallsdiktatur fordi minoritetene ikke alltid blir hørt. Hvis man tenker i tall kan også mindretallet være mange. Hvis et land har direkte demokrati vil beslutningene avgjøres ved direkte avstemning. Ved et representativt (også kalt indirekte) demokrati tas beslutningene av valgte representanter slik som i Norge. Viktige trekk ved demokratiet er for eksempel fri partidannelse, ytringsfrihet, allmenn stemmerett, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet. I Norge vil nok ofte et samfunn uten for store sosiale og økonomiske forskjeller betraktes som et godt fungerende demokrati. USA er også et demokrati, men på grunn av svært store ulikheter sosialt og økonomisk er nok dette, sett med norske øyne, et mangelfullt system, eller i beste fall, et annerledes et.
Direkte aksjon
Begrepet stammer opprinnelig fra den franske revolusjonære syndikalismen rundt 1900, hvor arbeiderne selv skulle, ved direkte aksjon, kjempe for sin sak uten støtte fra parlamentarikere. Dette fordi parlamentarikerne som oftest hadde sine røtter utenfor arbeiderklassen. Direkte aksjon er egentlig enhver aksjon som settes i gang av folk og fullføres av de samme uten mellommenn. Årsaken er som regel politiske eller andre typer beslutninger som er tatt og som blir oppfattet som urimelige eller feilaktige. Aksjonsformen kan være alt fra boikott- og underskriftskampanjer og demonstrasjoner til ulovlige handlinger som å lenke seg fast til gravemaskiner (Alta-aksjonen). Uansett måte dette blir utført på er ønsket det samme, nemlig å bli sett og hørt.
Å få oppmerksomhet i media er svært viktig for aksjonistene. Mediaomtale kan skape sympati hos befolkningen og endre beslutninger som allerede er tatt slik at de blir mer i tråd med kravene som er stilt av aksjonistene. Ofte er en direkte aksjon en spontan aksjon som gjelder en spesiell sak hvor deltagerne har en tverrpolitisk plattform, men må nødvendigvis ikke være det. Den kan være en lovlig aksjon, men også det motsatte. For eksempel er aksjoner som blir regnet som sivil ulydighet basert på én sak hvor aksjonistene er med fordi det de protesterer for/mot strider mot deres samvittighet, religion eller moral. En protest basert på sivil ulydighet er alltid en ikke-vold aksjon. I dag ser man dessverre flere voldelige aksjoner, også i Norge, hvor liv, helse og eiendom blir skadelidende.
DIREKTE AKSJONER STYRKER ET DEMOKRATISK POLITISK SYSTEM
Direkte aksjoner kan være oppfriskende for demokratiet og hindre at politikere og politikken de fører blir for rutinepreget, hvor de stemmer over forslag mer av gammel vane heller enn at de har foretatt undersøkelser og tatt en avgjørelse basert på disse. Andre positive etterdønninger av disse aksjonene er at mulige nye momenter som ikke har vært kjent får oppmerksomhet og også at nye grupper mennesker gjør entre på den politiske arena. Aksjoner kan også virke politisk aktiviserende fordi det skapes en nytt område som gir mulighet for deltagelse, også for de som ikke finner seg til rette i den mer rutinepregete politikken. En siste men viktig grunn som taler til fordel for direkte aksjoner er at lover og regler og/eller avgjørelser som er vedtatt kan endres hvis det viser seg at disse er feil eller fører til at beslutningene som blir til på bakgrunn av forutnevnte blir urettferdige.
Et godt eksempel på at en direkte aksjon gir positive resultater i form av et bedre demokrati er Maria Amelie-saken. Riktignok ble hun sendt ut av landet, men etter politiske signaler som kom fram rett før hun ble sendt ut og etterpå, vil utlendingsloven bli endret slik at barn ikke lenger må stå ansvarlig for sine foreldres handlinger, noe hun måtte gjøre. Hun var mindreårig når foreldrene valgte å leve i skjul i Norge, men selv om foreldrene levde i skjul gikk hun videregående skole og tok høyere utdannelse uten lovlig opphold i landet. Familien fikk endelig avslag på asylsøknaden i 2003. I fjor sendte Madina Salamova, som hun egentlig heter, inn en søknad til UNE (Utlendingsnemnda), hvor hun ba om at hennes sak måtte behandles selvstendig da saken tidligere hadde blitt behandlet som en del av morens sak. Hun ga også ut boka ”Ulovlig norsk” i 2010. Samme dag som UNEs avgjørelse om avslag forelå, den 12. januar d.å., ble hun pågrepet av politiet og satt på Trandum. Først da hun skrev bok valgte myndighetene å aksjonere og da av alle steder, foran inngangen til Nansenskolen. Kort etter pågripelsen sendte hun inn en ny søknad om opphold. Fredag 21. januar d.å. ble også regelverket for arbeidsinnvandring endret, slik at man kan få søknaden behandlet selv om man har brutt utlendingsloven. Mandag den 24. januar d.å. ble hun sendt ut av landet. På grunn av regelendringen for arbeidsinnvandring vil hun nok snart være tilbake i Norge siden hun ble tilbudt og aksepterte en jobb som journalist i et norsk tidsskrift.
Denne saken utløste ikke-voldlige spontanaksjoner blant annet i Oslo med fakkeltog og demonstrasjoner foran Stortinget med meget stor mediedekning. Resultatet av aksjonen ble som nevnt ovenfor . Politikerne ble oppmerksom på at deler av det norske asylregelverket også holder barn ansvarlig for ulovlig opphold i landet selv om de var mindreårige når de ble tatt med hit.
Et annet lysende eksempel på direkte aksjon og positive resultater som følge av den er Rosa Parks som 1. desember 1955 nektet å reise seg på bussen slik at en hvit mann fikk sitte. Hun satt i den bakre delen av bussen som var forbeholdt svarte, men det var fullt i den hvite delen og det ble da forventet at svarte skulle reise seg slik at hvite fikk sitte. Hun ble arrestert og dømt for dette. Straffen ble 14 dollar i bot. Dommen resulterte i en 381 dagers boikott av bussene og mange av dem ble stående i månedsvis. Aksjonen varte helt til regelen om segregering ble fjernet på offentlige busser. Denne boikotten ble startet av en da ukjent Martin Luther King jr. og innledet de ikke-voldelige borgerrettighetsaksjonene i USA på 1950 og 60-tallet. Banks har senere blitt kalt borgerrettighetsbevegelsens mor. Aksjonene resulterte i flere viktige lover vedrørende menneskerettighetene, blant annet loven som forbød rasediskriminering i 1964 .
En stor del av menneskerettighetsforkjemperne, ”The Civil Rights Movement”, i USA, besto av ungdom som var en del av en motkultur, ”Counterculture.” Denne motkulturen startet i USA og England, men spredde seg raskt til hele den vestlige sfære mellom 1956 og 1974. Det som kjennetegnet motkulturen var at de tok fullstendig avstand fra foreldregenerasjonens politiske og kulturelle ståsted, det vil si at de på mange områder hadde motsatt standpunkt enn generasjonen før dem. Foreldregenerasjonen hadde for eksempel et konservativt syn på rase, kvinnefrigjøring og var for krigen i Vietnam, mens deres barn ville ha slutt på krigen, diskrimineringen av mennesker med annen hudfarge, kultur og et annet seksuelt ståsted og var for kvinnefrigjøring. De hadde ganske enkelt et annet syn på hva den amerikanske drømmen (The American Dream) var. Motkulturen og dennes meninger gjorde også at deres politiske plattform befant seg langt til venstre for foreldregenerasjonens og en av deres store idealer var Che Guevara fra den cubanske frigjøringskampen.
Når USAs engasjement i Vietnamkrigen eskalerte fra midten av 1960-tallet fikk denne kulturen mange nye tilhengere, deriblant Vietnamveteraner og akademikere. De marsjerte under slagord som: ”All we are asking is give peace a chance,” ”Make love not war” osv. Fredssymbolet ble flittig brukt i parolene og på klærne. I begynnelsen var dette ikke-voldlige protester, men mot slutten av 1960- tallet ble den svært voldelig, både i USA og i deler Europa. En mulig årsak til dette kan være at politiet benyttet vold i forsøkene på å stanse demonstrantene. I alle fall oppnådde demonstrantene en slutt på USAs deltagelse i Vietnamkrigen. I 1973 ble en våpenhvile undertegnet i Paris og i 1975 trakk de siste amerikanske styrker seg ut av Vietnam .
DIREKTE AKSJONER SVEKKER ET DEMOKRATISK POLITISK SYSTEM
Demokratiet gir ikke bare makt gjennom folkevalgte organer, men skal også gi individer og grupper av mennesker rettigheter og garantier som for eksempel trygghet i hverdagen, og også sikre deres rett til å danne folkebevegelser og pressgrupper slik at de har mulighet for å påvirke avgjørelser. Dette kan man kalle tilleggsdemokrati eller et demokratipoliti som er raske til å si ifra i form av aksjoner eller kampanjer når de mener at noe går på tvers av den allmenne rettsfølelsen eller at viktige momenter i en sak ikke har kommet fram, men man skal ha klart for seg at i et demokrati skal og må loven være lik for alle.
Når pressgrupper derimot blir så sterke at de påvirker den demokratiske prosessen fordi politikere lar seg presse, kan dette gjøre at vi får et dårligere demokrati eller ikke demokrati i det hele tatt. En gruppe som har blitt mer aktuell i så måte er lobbyistene. Dette er ofte personer eller organisasjoner med makt og penger. Det har også blitt mer vanlig å benytte seg av PR-byråer for å fremskaffe og/eller tilpasse gammel eller ny informasjon for å tilegne seg politisk innflytelse. PR-byråene har også blitt brukt til å skjule informasjon, slik at personene eller organisasjonene fremstår som noe helt annet enn de i virkeligheten er. Verst tenkelige scenario ville da være at det utløser aksjoner til fordel for disse. Dette kan igjen presse gjennom en lovendring som er basert på mangelfull eller uriktig informasjon som kan få store konsekvenser for samfunnet som helhet.
Her vil også Maria Amelie-saken være et godt eksempel på hvordan demokratiet blir skadelidende når politikere lar seg presse av folkeopinionen. Regjering, UDI og domstolen har opptrådt korrekt med hensyn til at Salamova ble sendt ut av landet. Hvis hun hadde fått opphold i landet ville dette bryte ned hele begrepet som flyktningestatusen er. Hver dag blir det sendt ut voksne og familier med barn som har vært her i lang tid. Har de mindre rett til å bli i landet enn Salamova? Absolutt ikke! I mange tilfeller har vel kanskje disse familiene opplevd verre ting enn Medina Salamova.
Hun oppnådde riktignok massiv støtte når hun ble referert til som Maria Amelie men ville hun fått den samme støtten hvis saken ble referert til som det mer russiskklingende Medina Salamova-saken? Tror ikke det. Likevel må en vel si at hun er jo den type innvandrere Norge vil ha med sitt flytende norsk, høye
utdannelse og gode kjennskap til norsk kultur og væremåte. Sist, men ikke minst, hun er hvit.
Hun hadde også sterke støttespillere rundt seg som arrangerte demonstrasjoner og organiserte omtaler i media. Hennes samboer er journalist i Klassekampen, og hun ble støttet av media fordi hun var en av deres egne. Man kan vel med rette ha mistanker om at dette var arrangert nettopp for å sette ting på spissen i forhold til asylloven og folkeopinionens ønske, her også med tanke på at hun utga boken ”Ulovlig norsk” i 2010. I ettertid har man kunnet lese i flere norske aviser at de mener de har latt seg bruke i denne saken.
Fredag den 21. januar 2011 ble regelverket når det gjelder arbeidsinnvandring endret av politikerne, slik at selv om man har brutt loven om opphold i landet kan man få behandlet søknaden. Denne regelendringen blir av de fleste regnet som spesialtilpasset Salamova. Her har politikerne latt seg presse i en enkeltsak.
De ville neppe endret regelen hvis ikke denne spesielle saken hadde hatt så stor mediedekning. Vil andre med en mørkere hudfarge og/eller et mer arabisk eller afrikansk navn få de samme mulighetene til å gjøre dette? Svaret på det vil vi erfare når denne regelen trer i kraft, men tror nok at terskelen vil være høyere for mennesker fra disse områdene. I ettertid har man også sett at enkelte partier på Stortinget har endret sin oppfatning/ståsted politisk for å tilpasse seg folkeopinionen, noe som definitivt svekker det norske demokratiet .
Den andre direkte aksjonen, eller egentlig er det flere aksjoner, har vært i regi av den konservative Tea Party bevegelsen I USA, hvor Sarah Palin er en av heltene. Denne bevegelsen er sterkt fiendtlig til Obamas politikk og den vinner terreng i det politiske USA. Utgangspunktet for bevegelsen var et skatteopprør og har vel derfor noe til felles med Anders Langes parti på 1970-tallet. Den siste meningsmålingen viser at de nå støttes av så mange som 24 % av amerikanerne og handler om langt mer enn skatt. Bak står det mange aktører, fra ekte grasrotengasjement til svært pengesterke personer og organisasjoner. Felles for dem er at de betrakter politikken som Obama fører som sosialistisk. Bevegelsens medlemmer er stort sett hvite. 1 % er afroamerikanere, 89 % er hvite og resten er spanskamerikanere (ifølge en undersøkelse utført av New York Times og CBS).
Pat Buchanan, som regnes som en av gudfedrene i amerikansk konservatisme, har uttalt at han ser på denne bevegelsen er et utslag av en voksende hvit etnonasjonalisme. I alle demonstrasjoner de har arrangert har det vært mange rasistiske plakater og trusler om våpenmakt. Ved det siste kongressvalget fikk de inn 40 representanter. Disse representantene har sagt de vil forsøke å reversere Obamas helsereform som bidrar til at USAs Tea Party aktivister innbyggere vil få en mer rettferdig fordeling av helsegoder og gjøre dette systemet bedre. Det er helsereformen i særdeleshet som har gjort at de mener at Obamas politikk er sosialistisk.
I Tennessee, hvor Tea Party bevegelsen er spesielt sterk, vil de endre et annet viktig felt, som er hvordan amerikansk historie blir undervist i skolen. Ønsket er at elevene skal lære ”sannheten” om USA. De er lei av at amerikansk historie assosieres med dårlig behandling av indianere og slaveri av svarte og ønsker at den fremhever det fremragende arbeidet til USAs landsfedre. Deres oppfatning er at både historien og USAs karakter er forvrengt i dag. Det generelle standpunkt er ikke å la minoritetenes erfaringer overskygge bidragene fra ”The Founding Fathers” og majoriteten av innbyggerne, og at det er oppdiktet kritikk at disse skal ha trengt seg inn på indianerne, hatt slaver eller vært hyklerske på noe vis. The Founding Fathers er betegnelsen på de som undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, og det er en kjent sak at flere av disse holdt slaver og var med på å massakrere indianere.
Ironisk nok er navnet de bruker tatt fra ”The Boston Tea Party” som refererer til en av de mest kjente begivenhetene i amerikansk historie i 1773, hvor en gruppe kolonister i Boston aksjonerte mot lover vedtatt i det engelske parlamentet, blant annet skatt på teimport. De kledde seg ut som indianere og tok seg om bord i et skip og kastet over bord teen som dette var lastet med. Dette var oppstarten på den amerikanske frigjøringskampen, som første til at USA ble den første koloni som frigjorde seg fra England.
Fra å være en ubetydelig aktør i amerikansk politikk har denne bevegelsen vokst til nå å ha 40 representanter i Kongressen. De blir frontet av kjente personer og blir finansiert delvis av bidrag fra grasrota i USA, men hovedbidragene kommer fra store selskaper og organisasjoner. I hvilken grad disse styrer synspunktene til bevegelsen er usikkert, men en kan vel tenke seg at selskapene og/eller organisasjonene vil ha noe igjen for det de har betalt inn i aksjonskassa.
Denne organisasjonen vil klart svekke demokratiet og har etter Kongressvalget i USA muligheter til å gjøre akkurat det. I hvilken grad de allerede har sørget for svekkelse er usikkert, men i områder hvor de har stor oppslutning vil nok politikere være svært følsomme for deres meninger og reagere deretter for ikke å miste oppslutning .
REFLEKSJONER OVER DEMOKRATIET
I hvilken grad har et land et fungerende demokrati i dag? Det er vanskelig å svare på. En ser ofte at flertallsønsket ikke blir fulgt. Noen ganger er dette en god ting, fordi flertallet vil ha noe som ikke samsvarer med demokratiet. Andre ganger er avgjørelser så i strid med den allmenne rettsfølelsen at en blir sittende igjen med tanker om at dette er ikke et demokrati verdig. En av årsakene til dette er kanskje at en ikke vet hele historien bak avgjørelsene og derfor ikke forstår beveggrunnene til politikerne. Media gjør ofte en slett jobb når de skal informere publikum, det vil si at de forteller kun deler av historien, enten fordi de ikke har gjort jobben sin eller også kan det være at de ønsker å piske opp stemningen slik at det blir mer å skrive om.
Når vi, for eksempel i Norge, har valgt våre representanter til Stortinget, har vi fortsatt en mulighet til medbestemmelse i saker som betyr noe for oss? Hvis vi står alene, helt klart i liten grad. Vi kan skrive innlegg i avisene, sende brev til politikere og forsøke å få andre med oss på protesten, men trolig vil dette ha liten innflytelse på avgjørelsen. Hvis du derimot er rik eller har en organisasjon bak deg som kan bidra, kan en faktisk kjøpe seg politisk innflytelse. PR byråer og media kan brukes til å endre folks mening og å få de til å aksjonere. Profesjonelle lobbyister kan også brukes. Forskere i dag tror at pressgrupper som lobbyister er mer effektivt enn demonstrasjoner fordi høylydte aksjoner og press fra media kan få politikere til å stå steilt på sitt av redsel for å miste ansikt, mens skriv levert i det stille, kanskje med rapporter eller undersøkelser om saken, som tilsynelatende er nøytrale, kan få de til å skifte mening. En ganske skremmende tanke at vi kanskje står ovenfor en politisk hverdag hvor pengene rår.
BIBLIOGRAFI
Berg, Ole T. Norge – forfatning og politisk system. Store Norske Leksikon.
Ikke datert. Hentet 1.2.2011.
http://www.snl.no/Norge/forfatning_og_politisk_system
Dagsavisen.no. Fakta om Maria Amelie-saken. Ikke datert. Hentet 2.2.2011
Encyclopedia Britannica. Britannica.com.
Gdpuls.no. Saken til Maria Amelie. Udatert. Hentet 3.2.2011
Hermansen, Hans Petter. Maktens kanaler. Læringsforlaget, Stjørdal. 2010.
Leksikon.org. Fakta om Vietnamkrigen. Ikke datert. Hentet 3.2.2011.
Meland, Astrid og Unn Gyda Næss. Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
Dagbladet.no. 25.10.2005. Hentet 2.2.2011.
Restad, Hilde E. Kongressvalg i USA. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
15.11.2010. Hentet 3.2.2011. http://www.nupi.no/
Rønning, Rolf. Vårt politiske Norge. Fagbokforlaget, Bergen.2010.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar