Av Iren Plastinina
I 1850 var Storbritannia det ledende industrilandet i verden. De dominerte verdenshandelen. De produserte industrivarer, men importerte råvarer og mat.
London var verdens økonomiske sentrum og pundet var en internasjonal verdimåler.
Etter 1850 fortsatte den teknologiske fremgangen, tekstilindustrien var fortsatt nr. 1, men jern og stålindustrien ble snart en nøkkelindustri i landet.
De produserte alt fra maskiner og verktøy til tog og båter.
I 1855 tok engelskmannen H. Bessemer (1813-1898) patent på en prosess som på en enkel måte gjorde det mulig å lage stål av karbonholdig råjern. Metoden kunne ikke brukes på råjern fra Mellom-Europa da dette råjernet inneholdt mye fosfor.
Problemet ble løst i løpet av 1870-årene.
Stål ble produsert i store mengder og til mye lavere pris enn før.
Produktivitetsøkningen var enorm i denne perioden, på alle felter innen industrien.
Billig mat og råstoffer ble importert fra andre verdensdeler, mens dyre ferdigvarer gikk andre veien.
Europa og USA økte sine andeler drastisk, mens Afrika og Asia tapte.
Den økonomiske gevinsten i Storbritannia, USA og Tyskland var enorm
I perioden fra 1850 ble det også gjort mange nye oppfinnelser, så som dynamitt, dynamo, bensinmotoren, aluminium, sykkelen ,cellulose, dampmaskinen, telefon og telegraf, glødelampen med mer. Nye transportmidler kom, så som toget og dampbåten. Folk flyttet på seg raskere og bedre enn før. Koppevaksinen ble laget . Marie Curie klarte med hjelp av sin mann å oppdage polonium og radium. Pga. denne oppdagelsen greidde man å utvikle røntgenapparater som kunne avsløre indre skader og sykdommer.
Franskmannen Louis Pasteur fant metoder som drepte sykdomsfremkallende mikroorganismer. Denne metoden brukes for eksempel til å uskadeliggjøre bakterier i melk.
Industrialiseringen endret også familie- og arbeidsliv, og forholdet mellom samfunnsklassene.
Massefattigdom og dårlige bo- og helseforhold preget de fleste arbeidermiljøer i store deler av 1800-tallet. Store folkemasser flyttet fra landsbygda og inn til byene hvor godt betalte industriarbeidsplasser lokket. Denne utviklingen gikk veldig fort pga de nye transportmidlene.
Tuberkulose og engelsk syke var det mange som fikk. Matvarene var dyre så kostholdet var dårlig og ensidig.
Etter 1850 begynte dette å bedre seg. Industriarbeid ble under offentlig kontroll tidlig på 1800-tallet og her kom det viktige reformer.
Det kom forbud mot bruk av barn under ni år i arbeid, noe som var utbredt. Nedsatt arbeidstid for barn over ni år og ansettelse av fabrikkinspektører.
Forbud mot kvinnearbeid i gruver og i tillegg loven om 10-timers arbeidsdag for kvinner og barn under 18 år.
Mot slutten av 1800-tallet begynte folks levevilkår å bli bedre. Spebarnsdødligheten gikk ned og folk levde lenger grunnet bedre kosthold, billigere mat, bedre hygiene. Koppevaksinen kom og de klarte å bekjempe kolera.
Med industrialismen kom dessverre også forurensingen av naturen og miljøet. Elvene ble avfallsplasser for både industri og boliger, åpne kloakker og søppeldynger førte til epidemier av kolera og tyfus. Man begynte og bruke av de ikkefornybare ressursene på jorda. Forbrenning av kull og olje skapte helseproblemer. Kjemisk industri spredte farlige miljøgifter. Hydrogenklorid gav sur nedbør. Stoffer som klor, kvikksølv, bly og fosfor ble lagret i menneskekroppen.
Storbrittania vedtok den første loven mot miljøskader i 1863.
Industrialiseringen fikk også stor betydning for folks tanker om hvordan et samfunn burde styres. Arbeiderklassen kjempet hardt for å få lov til å fagorganisere seg. De første fagforeningene ble startet rundt 1800, men var forbudt fram til 1825.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar