De viktigste ideologiene og bevegelsene på slutten av 1800-tallet

Av Iren Plastinina

Sosialliberalismen la vekt på å rette opp de sosiale skjevhetene i industrisamfunnet.
De mente at staten måtte gripe inn med reguleringer, slik at ikke noe industriselskap
ble så mektig at de kunne utkonkurrere andre, og få monopol på markedet. De mente,
med rette, at et monopol ville bety at forbrukerne ikke fikk nyte godt av den frie
konkurransen, som presset prisene ned.

Sosialismen ville ha større likhet, opphevelse av privat eiendomsrett og alminnelig
stemmerett for menn.

Nasjonalismen var delt i to (tysk og fransk). Den tyske varianten la vekt på at folk
med samme språk og kultur, hadde rett til en nasjonalstat. Den franske nasjona-
lismen var en opprørsideologi for undertrykte folk, som krevde demokrati. Det
spilte ingen rolle hvilket språk en snakket, hvilken religion, kultur eller rase en
tilhørte

Kvinnebevegelsen.

I tidsrommet mellom 1850 og 1. verdenskrig ble det startet kvinneforeninger i
mange europeiske land. De ville bekjempe undertrykkelsen av sitt eget kjønn.
Ofte ble de splittet i borgerlige og sosialistiske grupper.
Kvinner fra middelklassen la hovedvekt på stemmerett for kvinner, rett til
å eie sin egen eiendom og på kampen mot prostitusjon og alkoholisme.
De sosialistiske kvinnene sloss også for stemmerett, men i tillegg også lik lønn
for likt arbeid, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold.

Den mest kjente kvinnen og lederen for de borgerlige var britiske Emmeline
Pankhurst (1858 – 1921). Den sosialistiske lederen var tysk, Clara Zetkin
(1857 – 1933).