Økonomiske aktiviteter på bakgrunn av geografien

INTRODUKSJON

Av Iren Plastinina
De fleste mennesker har gjennom alle tider forsøkt å bosette seg nær naturresurser som dekker basisbehovet i tilværelsen. Basisbehovet har selvfølgelig ikke forandret seg opp gjennom tiden, men fra de første fangst- og jegersamfunnene, hvor agendaen besto i å dekke sin egen, familiens og/eller gruppens behov for mat og klær i form av jakt og fiske, bær og soppsanking osv., til vårt eget oppjagede forbrukssamfunn, hvor basisbehovet kan kjøpes i nærmeste butikk og fokuset er mer på lettvinn tilgang til tjenester, offentlig transport, butikker, Internett og underholdning, bosetter vi oss likevel i de samme områdene, i nærheten av vann, i forholdsvis mildt klima hvor det er et rimelig godt jordsmonn. I dag har vi likevel ikke samme behov for å bo slik på grunn av vitenskapelige og tekniske framskritt som gjør det mulig å transportere resursene dit vi oppholder oss. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i den vestlige verden er framskrittene betydelige. Allikevel kan man se at utbredelsen av befolkningskonsentrasjonene i verden stort sett befinner seg nær eller ved kysten og ikke i det indre av kontinentene. Beregninger gjort i 1972 viser at cirka 2/3 av verdens befolkning bor mindre enn 500 kilometer fra kysten . Dette gjelder hele jordkloden.

Uansett, for å overleve, må menneskene benytte de naturresurser som er tilgjengelige. Dette gjelder alle mennesker på jorden, enten man bor i den rikere delen av verden, hvor man kan kjøpe det man trenger, eller om man bor i de fattigere områdene hvor man selv må jakte, fiske, sanke etc. det man har behov for. Vær og klima er to av de viktigste faktorer for hvor mennesker bosetter seg. Hvis, for eksempel, klimaet forandrer seg et sted, det trenger ikke være mye, men noen grader opp eller ned på termometeret, kan dette være nok til at menneskene i dette området mister næringsgrunnlaget sitt og i ekstreme tilefeller, må flytte til andre områder for å overleve. Migrasjoner av mennesker og dyr har skjedd opp gjennom hele jordas historie.

Verden er også i stadig forandring. Kontinenter som tidligere var ett er i dag delt, der det før var hav er det ørken, høye fjellkjeder har blitt tæret bort og andre har blitt til, da i forbindelse med kollisjoner mellom kontinentene, andre eksempler kan være klimaet som har forandret seg fra det subtropiske eller tropiske til det mer kjølige årstidsbaserte med vinter, vår, sommer og høst. Dyr og planter har forsvunnet og andre har kommet til. Istider har kommet og gått. Stater som tidligere var rike eller fattige er i dag det motsatte. Land som tidligere kun hadde råmaterialer å selge til utlandet, har i dag utviklet teknologi som gjør at de kan fremstille produktene selv og derfor få en mye bedre inntekt som kommer befolkningen til gode i form av bedre helsetilbud og utdanning for eksempel. Ingenting kan tas for gitt. Det som var i går er kanskje ikke der i morgen. Verden og de som lever i den er i stadig forandring og slik vil det fortsette å være til evig tid. Alt henger sammen. Skjer det noe med en del i næringskjeden vil det forplante seg og få konsekvenser for alle andre deler. Dette kan kalles en dominoeffekt. Enten vi liker det eller ikke er vi avhengige av hverandre og den verden vi lever i. Vi mennesker liker å tro at vi har kontroll over egne liv, at vi selv bestemmer hvor vi skal bo, hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det, men de viktigste ingrediensene i tilværelsen er vi fullstendig prisgitt. Værfenomener kan vi til en viss grad beskytte oss mot, men ikke alle. Klimaforandringer, som er på mange lands dagsorden, hvor skylden i hovedsak blir lagt på oss mennesker, kan jo rett og slett være at verden er i endring, som så mange ganger før .


Del A

Påvis, ved bruk av eksempler fra ulike samfunnsområder, sammenhenger mellom vær, klima, bergarter, landformer og økonomiske aktiviteter.

Vis sammenhengene som en systematisk oversikt.

Geografi, vær, klima, bergarter og landformer har alt å si for hva en kan få til av økonomisk utvikling på et gitt sted i verden. Hvis man for eksempel ser på jordbruket så kan man i Norge, hvis man er heldig, få en god avling i året. Andre steder kan man få to, på grunn av de gunstige forholdene. For å forstå hva dette dreier seg om vil jeg først gi en nærmere forklaring på hva Solerød mener med begrepet naturmiljø som består av 4 hovedfaktorer. Disse deler naturforholdene på jorda og derav også menneskers og dyrs levekår inn i grupper. Dette er Litosfæren, Hydrosfæren, Atmosfæren og Biosfæren. Solerød legger til at jordsmonnet bør kunne regnes som et femte element. Enkelte forskere har også valgt å kalle menneskene for Antroposfæren. Også påpekt samme sted er at hvis solenergien regnes med, som en energikilde, kan faktisk alle naturlige resurser i verden føres tilbake til disse hovedgruppene.

Litosfæren er det greske ordet for "steinete sfære og er jordens ytterste skall. Begrepet brukes også for å betegne det ytterste ”steinete” skallet av andre planeter som er faste. Det består av et relativt tynt lag, 50-100 km tykk under havet, 150 km tykk på kontinentene. Litosfæren består av øvre skorpe som er 5 km tykk i havene og 65 km tykk på kontinentene. Den øvre mantelen, som utgjør resten Litosfæren består av litosfæreplater, ellers kjent som tektoniske plater som driver sakte over tidsperioder på millioner av år, men de kan lage mektige strukturer, for eksempel Himalaya i Tibet. Mount Everest og de andre fjellene her ble dannet da den tektoniske platen underliggende India trengte seg opp i Asia. Menneskelige aktiviteter som influer landeområdene påvirker også Litosfæren, så som gruvedrift, steinbryting, underjordisk atomsprengning, bygging av veier osv. I tillegg virker også vind- og vannerosjon på landoverflaten og selvfølgelig de tektoniske bevegelsene. Innenfor gruppen regnes også begivenheter som jordskjelv, steinras, jordskred og vulkanutbrudd og lignende. Her må tilføyes at kun 27 prosent av jorda er land. Innenfor dette tallet vil man finne at store masser er dekket av is, som på Grønnland og i Antarktis, og det finnes en del innsjøer, hvor noen er svært store som i Russland og Nord-Amerika.

Hydrosfæren har sammenheng med en av våre viktigste naturressurser, vannet. Vannmengden på jorda er ganske konstant. Forskjellene ligger i hvilken form det figurerer i og hvor det geografisk ligger. Mesteparten av vannet vil naturligvis være i verdenshavene og tilstøtende havområder, men dette er salt. Dette utgjør 97, 3 %. Det resterende er i hovedsak ferskvann i innsjøer, elver og grunnvann under jordoverflaten. En liten andel, 0,001 % vil alltid være i atmosfæren i form av vanndamp fra jordas overflate. Det sistnevnte vil bli tilbakeført i form av regn, hagl eller snø. Dessverre, ser man i dag at vannets syklus i stadig større grad influeres av menneskelig aktivitet, hvor regulering til vannforsyning, kraftutbygging, irrigasjonsanlegg og bygging av kanaler er noen av årsakene. Andre ting som også påvirker vannets syklus er de mange utslippene i havet, innsjøene og elvene.

Atmosfæren er et lag av gass som ligger rundt jorden. Dette laget av gass blir holdt på plass av gravitasjonskreftene. Denne gassen innholder 78 % nitrogen og 21 % oksygen. Den inneholder også spor av edelgasser og andre gasser pluss vanndamp og støv. Gassblandingen blir kalt luft. Atmosfæren har den viktige jobben å beskytte livet på jorden ved å absorbere ultrafiolette solstråler og redusere ekstreme temperaturforskjeller mellom dag og natt. Den har ingen faste grenser, men blir gradvis tynnere med høyden og forsvinner til slutt ut i verdensrommet. ¾ av Atmosfærens masse finner en mellom jordoverflaten og opp til ca. 11 kilometers høyde. Temperatur, fuktighet, men også andre forhold i Atmosfæren påvirker menneskelig aktivitet på flere områder, men mest gjennom mulighetene for å drive jordbruk.

Biosfæren er et 19 kilometer tykt lag som omgir hele jorden. Dette laget kan deles i to. Den ene drives av sollysets energi og holder fotosyntesen i gang. Den andre er drevet av kjemisk energi fra jordens indre som skaper livsbetingelser gjennom noe som heter kjemosyntese. Den soldrevne biosfæren har vært kjent og studert i hundrevis av år. Den jorddrevne biosfæren er derimot ganske ukjent. Her mangler blant annet svar på hvordan den fungerer og hvor stor den er . Alt levende er avhengig av biosfæren for å overleve. Menneskelig aktivitet har også her skylden for at mange plante og dyrearter har forsvunnet .



DE GEOMORFOLOGISKE PROSESSENE

Som tidligere nevnt i dette papiret er verden, det vil si, jorden og alt som er i den i stadig forandring. For å kunne fortelle om det økonomiske grunnlaget forskjellige steder i verden må man også vite litt om hvordan jorden ble til. Geomorfologi kan defineres til å være læren om landformenes dannelse og de landformdannende prosesser, som uttrykt i Sulebaks bok: Landformer og prosesser og er en nøye studie av jordoverflatens landformer og prosessene som skaper disse. Vi kan se og diagnostisere landformene i dag, men må langt bakover i tid for å finne ut hvordan de ble til. Landskapet består av både unge og gamle landformer. Disse skapes av forskjellige prosesser som bygger opp eller tærer ned landområder. Et vulkanutbrudd som sprer flytende stein eller bedre kjent, lava, utover jordoverflaten er indre dannelser og er en faktor som er med på å bygge opp terreng, mens vind og vann forårsaker erosjon på landmassene
og bryter ned landet. Etter hvert vil forholdene balanseres mellom ytre og indre krefter, hvor de indre kreftene bygger opp landet og de ytre kreftene bryter det ned.


Oversikt over de indre og ytre krefter:


De indre prosessene(endogene prosesser)
De ytre prosessene(eksogene prosesser)

Tektoniske jordskorpebevegelser Forvitring

Platetektonikk Massebevegelse

Orogenese (fjellkjededannelse) Fluviale prosesser

(rennende vann)

Vulkanisme Glasiale prosesser

(isbreer)

Periglasiale prosesser

(frost, snø og jordis)

Eoliske prosesser

(vind)

Marine prosesser

(bølger og strøm)

Viktige definisjoner av begreper:

• Forvitring: fragmentering av berg og stein på stedet

• Erosjon: mekanisk nedtæring av landoverflaten og spesielt knyttet til transport av materiale

• Transport: fjerning av løst materiale, enten direkte ved tyngdekraften eller ved hjelp av transporterende agenser – elver, isbreer, vind osv.

• Denudasjon: (degradasjon)allmenn nedtæring, et ofte brukt samlebegrep for forvitring, erosjon og transport av arealmessig omfang

• Sedimentasjon: (aggradasjon) er midlertidig eller varig avsetning av materiale som har vært i transport. Endepunktet for all terrestrisk transport er havet.
• Nedtærte landformer: landformer skapt ved denudasjon. Her kan vi skille mellom negative og positive former. Negative former er alle hulformer fremkommet ved fjerning av masser, mens positive former er gjenstående residualformer, som for eksempel en åsrygg mellom to daler.

• Oppbygde landformer: landformer dannet ved sedimentasjon av løsmateriale. De kan også regnes som positive former .

BERGARTENE

Ordet bergart er et geologisk begrep brukt til å sortere de forskjellige steintypene cirka på samme måte som brukes i biologien for å klassifisere planter og dyr. Petrologi er navnet på læren om bergartene. Dette omfatter de bergartsdannende prosesser i og på jordoverflaten, men i hovedsak klassifikasjonen av bergarter ut fra struktur og mineralene de er bygget opp av. Disse artene består av for eksempel mineraler og materiale fra eldre og forvitrede (eroderte) bergarter og er kjemisk sammensatt. Kalkrike rester fra dyr kan også være en bestanddel som inngår i bergarter. Hvordan bergarten blir dannet er det som gir den forskjellige egenskaper. Det finnes 3 hovedgrupper av bergarter:

• Eruptive bergarter: ofte også kalt magmatiske bergarter, strøkningsbergart eller vulkansk bergart. Disse har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Denne prosessen kan skje på jordoverflaten og kalles da vulkanisme. Bergartene som dannes på denne måten har fått navnet dagbergarter og er avkjølt raskt. De som størkner på vei opp til overflaten kalles Gangbergarter. Den siste av disse kalles dypbergarter hvor magma størkner nede i jordskorpen, for eksempel i tilførselsrøret til en vulkan.
• Sedimentære bergarter: er bergarter som dannes ved avsetting (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Dette skjer stort sett på havbunnen, men kan også skje ved hjelp av vind.

• Metamorfe bergarter: bergart som dannes på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metaforfosen) skjer når denne utsettes for høyt trykk og temperatur slik at den smelter. Da blir den omdannet og mineralene blir helt eller delvis omkrystallisert. De metamorfe bergarter er dannet fra magmatiske eller sedimentære bergarter. Kan også være en blanding av begge.

Siden jeg har valgt å skrive om turisme i forbindelse med Victoria Falls som ligger på grensen mellom Zambia og Zimbabwe, vil jeg først gjøre rede for hvordan juv blir til, siden Victoria Falls består av en rekke juv og flere er under utvikling.

Vi har også juv i Norge. Her kan nevnes Sandvassjuvet, som er et av de største i landet. Et juv i Norge og et i Zambia/Zambesi dannes på litt forskjellige måter, men i hovedsak er det vannet som er i arbeid. Her vil jeg fortelle litt om begge. Under den siste istidens nedsmelting av breene dannet det seg en isdam over

Uren skjuler elven i nedre halvdel av juvet Sandvatnet. Dette førte til at vanntrykket til slutt ble så stort at det fant en vei ut under isdemningen. På grunn av det høye trykket ble dammen tømt for vann i løpet av 1-2 døgn og vannet skar seg dypt ned i fjellet og dannet Sandvassjuvet. Dette er ca. 700 meter langt og 10 meter bredt på det smaleste og 40 på det bredeste.
Veggene er loddrette og har en steinur i bunnen. Dybden er mellom 60 og 80 meter. Her kan en tydelig se hva som skjedde under isavsmeltingen under siste istid. Elven og elveosen, som renner gjennom juvet, gir et spesielt klima som igjen setter betingelser for et spesielt økosystem. I tillegg er juvet en helt unik geologisk formasjon . I Victoria Falls er det kun vannet som har vært i arbeid.

Zambesielven er en stor flod som i regntiden fører store vannmasser nedover og forbi Victoria Falls. Med vannet føres det også store mengde stein, sand og grus som hjelper elven med arbeidet.

Basalt tilhører de magmatiske bergartene og er av vulkansk opprinnelse. Dette er en dagbergart og har størknet oppe på jordoverflaten under lite trykk og ved lav temperatur. Den dannes under vulkanske utbrudd relativt direkte fra jordens mantel. Den er laget i hovedsak av plagioklas (en type feltspat) og pyroksen. I farge er den grønn eller gråsvart og svært finkornet. Jordens overflate består av ca. 7 0 % lavadekker av basalt både på land og i vann .

Sandstein dannes av sand gjennom en prosess som kalles diagenese og tilhører gruppen sedimentære bergarter. Sand består av små korn av kvarts og feltspat. Etter hvert blir sanden begravd av andre sedimenter og når trykket øker blir sanden presset sammen. Når sandkornene blir presset sammen blir enkelte mineraler presset ut. Det materialet som presses ut oppfører seg som sement og binder sandkornene sammen. Noen ganger ser en at nye mineraler blir dannet når de utsettes for høye temperaturer og trykk. De nye mineralene oppfører seg som sement og limer sandkornene sammen. Sanden har nå blitt til hard stein etter å ha gjennomgått prosessen diagnese .

Vær og klima er en viktig bestanddel i våre liv. Meteorologi er læren været og forteller oss om hva som foregår i de nedre lagene av atmosfæren. Det er disse prosessene som utgjør det en kaller vær, og tar for seg atmosfæren slik den er akkurat nå, som den måles og observeres, men kan også fortelle oss noe om atmosfærens tilstand i fremtiden. Det er det vi kaller værvarsling. Klimaet beskriver gjennomsnittsværet på et sted eller i et område. Det forteller altså noe om værforholdene på et sted over tid.

Nedbør avhenger av temperaturen i lufta nær bakken og av de fysiske prosessene som foregår inne i skyene. Skyene består av ørsmå partikler, vanndråper og iskrystaller. Siden de er så små oppveier nesten oppdrift og tyngdekraft hverandre. Forskjellige prosesser inne i skyene får neon av partiklene til å vokse. Blir de store nok faller de mot bakken.

Geografi/topografi kan ha betydning for det lokale vind- og nedbørsklimaet. Uansett hvordan terrenget ser ut kan det bli ganske store lokale forskjeller i mengden nedbør når den kommer i form av byger. Jo brattere det er, desto mer blir påvirkningen i form av lokale variasjoner. Vindretningen lokalt vil som regel følge terrenget for det luftlaget som ligger nærmest bakken. Her vil nedbøren ”skyves” av vindfeltet .


Knop Beaufort m/s Kjennetegn


7 - 10 3 Lett bris 3,4 – 5,4 Løv og småkvist rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler.

11 - 16 4 Laber bris 5,5 – 7,9 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler

17 - 21 5 Frisk bris 8,0 – 10,7 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg

22 - 27 6 Liten kuling 10,8 – 13,8 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.

28 - 33 7 Stiv kuling 13,9 – 17,1 Hele trær rører seg. Det er tungt å gå mot vinden.

34 - 40 8 Sterk kuling 17,2 – 20,7 Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.

41 - 47 9 Liten storm 20,8 – 24,4 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.

48 - 55 10 Full storm 24,5 – 28,4 Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med roten. Stor skade på hus.

56 - 63 11 Sterk storm 28,5 – 32,6 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.

64 12 Orkan 32,6 - Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.



Del B

Velg ut 2 ulike typer økonomiske aktiviteter og drøft grundigere slike sammenhenger som du har påvist i oppgavedel A.

Vær så konkret som du kan i beskrivelsen av og forklaringene på sammenhengene.

Legg i besvarelsen hovedvekten på de rammene som vær, klima, geologi og geomorfologi skaper for å drive økonomiske aktiviteter ulike steder på jorden.


TURISME: VICTORIA FALLS.

Her har jeg valgt å konsentrere meg om kun Victoria Falls og Zambesielven fordi det er et så stort område og fordi det er flere land involvert i turisme i og rundt Zambesielven og Victoria Falls.
Zambesielven er den fjerde lengste i Afrika og den lengste som renner ut I det Indiske Hav fra det afrikanske kontinentet. Bassenget dens er 1,390 000 kvadratkilometer, litt mindre enn halvparten av Nilens. Den 3,540 kilometer lange elven starter i Zambia, renner gjennom Angola, langs grensen til Namibia og Botswana før den igjen renner langs Zambia og Zimbabwe og videre til Mosambique før tømmer seg i det Indiske hav. Zambesielvens mest fantastiske skue er Victoria Falls. Langs elven finnes også flere andre store fosser, som Chavuma Falls, på grensen mellom Zambia og Angola og Ngonye Falls, nær Sioma i vestre Zambia.

Vegetasjon

Området Mopane, hvor gressletter og skog dominerer i området med mindre subtropiske områder kalt Miombo og rhodesiske teakskoger og busklandskap. Flomutsatte skoger med palmetrær dekker områdene langs elvebredden I områdene over fossefallet. De viktigste områdene er regnskogen som lever av vanndampen og vannspruten fra fossene. Her finner man mange sjeldne planter og trær. Vegetasjonen har lidd under tørkeperioder den senere tid og det har også endel dyr, spesielt antilopen. Det er to vannkraftverk ved elven. Disse er Karibadammen som forskyner Zambia og Zimbabwe med strøm, og Cahora Bassadammen i Mosambique som leverer strøm til Mosambique og Sør-Afrika.

Økologien i deltaet

Selv om dammene i området har redusert flommene er de ikke helt borte. De kan ikke kontrollere de store flommene og har bare redusert de mellomstore. De store flommene skjer fremdeles og våtlandet er også fremdeles et viktig habitat for mange dyr. Likevel har våtlandet krympet og på grunn av den sivile borgerkrigen som har vært i Mosambique og ukontrollert jakt, har det vært gjort et stort innhugg i stammene på flere av dyrene som lever her. Heldigvis er krigen slutt og jakten har kommet i kontrollerte former så en regner med at dyrestammene vil øke i tiden fremover. Det eneste beskyttede området her er Marromeu Game Reserve nær byen Beira.
Selv om regionen har sett en nedgang i ville dyr i området er det fremdeles utallige raser her.

Klimaet

På nordsiden av Zambesibassenget er det en årlig nedbør på 1100 til 1400 millimeter som sakte beveger seg mot sør, hvor nedbøren er halvert. Det regner i 4-6 måneder under sommer regntiden når The Intertropical Convergence Zone beveger seg over bassenget fra nord mellom oktober og mars. Fordampningen er høy med en rate på 1600-2300 millimeter i året og mye vann forsvinner på denne måten spesielt i sørvest av bassenget.

Dyrelivet

Elven og fossefallene støtter et rikt dyreliv fra flodhest og krokodille til bøffel, sebra og elefanter. Her finnes også et utrolig mangfold av fuglearter. I elven er det også hundrevis av fiskearter hvor noen kun eksiterer her. Blant annet er oksehaien et vanlig syn, så vanlig at den ofte blir kalt Zambesihaien. Den har blitt sett langt inn i landet og er kjent for å være spesielt aggressiv og har vært ansvarlig for flere angrep på mennesker.


Geologien

Victoria Falls’ geologiske historie kan sees i form av juv nedenfor fossene. Basaltplatået der den Øvre Zambesielven renner har mange store sprekker fylt med svakere sandstein. I området der de nåværende fossene er, løper de største sprekkene øst mot vest, noen nesten nordøst mot sørvest, med mindre nordsør sprekker som binder de sammen. Over de siste 100 000 årene har fossene sakte

flyttet seg oppover strømmen og forsvunnet gjennom Batokafossene, hvor den har erodert de sandsteinfylte sprekkene for å forme nye fosser. Elvens retning i den nåværende tilstand er nord til sør så det åpner opp den store østvest sprekken i elvens fulle bredde før den vender tilbake gjennom en kort nordsør sprekk til den neste i østvest retning. Elvens har i forskjellige tidsepoker falt ned i forskjellige dype åpninger i jordoverflaten som i dag former en serie av sagtakkete fosser nedenfor Victoria Falls. Den andre til femte og Songwe fossene representerer en fortid hvor fossene på et tidspunkt falt i en lang rett strekning som de gjør nå, men i et mye større omfang. Her snakker jeg om bredden.

Her har det bodd mennesker i de siste 3 millioner år. Den første europeer som så Victoria Falls var David Livingstone i 1855. Europa hadde hørt om fossene tidligere men var skeptiske til historiene fordi de ble fortalt om det høye fallet på fossene noe som virket usannsynlig med tanke på at det ikke fantes fjell og daler på platået. Livingstone kom tilbake til området i 1860 og foretok en detaljert undersøkelse av området. I 1905 ble det åpnet en jernbane dit og med det startet også turismen.

Turisme

Europeerne begynte å slå seg ned rundt Victoria Falls i begynnelsen av 1900-tallet fordi det ble åpnet for leting etter mineraler og andre naturressurser i området, som tømmer, elfenben og dyreskinn. Cape-Kairo jernbanen tegnet den første broen over Zambesielven. I 1909 forlenget de jernbanen og Victoria Falls med dens nye by ble et turistsenter. Zimbabwe ble selvstendig i 1980 og i løpet av dette tiåret ble man vitne til at nye områder innenfor turismen ble åpnet. Nå var dette stedet også blitt senter for ”adventure sports,” slik som whitewater rafting, bungee jumping fra broen, fiske, ridning, padling og også fly- og helikopterturer over fossene.
Mot enden av 1990-årene besøkte ca. 300 000 dette området årlig og det var ventet at dette tallet ville nå en million i løpet av neste tiår. Ulikt viltreservatene ble Victoria Falls mer besøkt av landets innbyggere enn av utenlandske turister.
Grunnen til dette er nok at nå kunne området nås både med tog og buss, som er ganske rimelige reisemåter.

De to landene Zimbabwe og Zambia deler på Victoria Falls og samarbeider til en viss grad. En kan på grunn av senere avtaler de to landene imellom slippe å kjøpe visa på forhånd, men visaene er forferdelig dyre. Særlig gjelder dette Zimbabwe. I 2008 hevet også Zambia prisen på sine visa hvor en amerikansk eller engelsk innbygger må betale US$ 135, mens en fra en hvilken som helst annen nasjon må betale £50 for et 3 måneders visa.

Antallet turister på Zimbabwes side har historisk vært mye høyere enn på Zambias side. Grunnen til dette er sannsynligvis at fasilitetene for turister var bedre utbygd på Zimbabwes side av fossene. Her har det skjedd en forandring siden vi passerte år 2000. Antallet turister har sunket betydelig på Zimbabwes side, på grunn av de politiske spenningene i landet rundt presidenten Mugabe og hans opponenter, og i 2006 hadde de kun 30 % dekning på hotellene rundt Victoria Falls. På zambesisk side derimot hadde de ca 100 %, noe som kjørte prisene i været, for en natts overnatting betalte man US$ 630. Denne hurtige utviklingen har fått De Forente Nasjoner til å vurdere å fjerne Victoria Falls fra Verdensarvens liste. Et annet problem disse to landene står ovenfor i dag er forsøplingen i området. De Forente Nasjoner har også uttrykt bekymring over den fraværende kontrollen med det økologiske mangfoldet i og rundt Victoria Falls og Zambesielven .

.
BIBLIOGRAFI

Clarke, John. Population Geography. Oxford, Pergamon, 1972

Geoportalen. Ikke datert. Hentet ut 16. desember 2010.

http://www.geoportalen.no

Pedersen, Rolf B. Geobiosfæren.Universitet i Bergen.. 8.12.2010. Hentet ut 16.12.2010.

http://www.geobio.uib.no

Solerød, Hans. Mennesker og ressurser. Oslo, Gyldendal, 2003.

Sulebak, Jan R. Landformer og prosesser . Bergen, Fagbokforlaget, 2007

Victoria Falls. Encyclopedia Britannica Online. 17. desember 2010.

http://www.britannica.com/EBchecked/topic-art/627719/94943/Victoria-Falls

Wennevold, Steinar. Halden, Høyskolen i Halden, 2010/2011.