Drøfting av årsakene til at Norge ble trukket inn i den andre verdenskrig

Av Iren Plastinina

I utgangspunktet ville Norge være nøytralt. De ville følge samme oppskrift som før 1. verdenskrig.

Under vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen økte vestmaktenes interesse for Norden og franskmennene var spesielt ivrige. De ønsket å engasjere tyskerne i nord slik at presset ble mindre mot dem selv. De var også opptatt av å stanse den svenske malmeksporten, som ble sendt med Ofotbanen fra Kiruna til Narvik, og derfra med skip til Tyskland. Britene så med økende uro at tyskerne slapp gjennom den britiske marineblokaden i Nordsjøen, ved å seile innenfor den norske 3-milsgrensen, langs kysten av Norge. Britene var også avhengige av at norske skip transporterte livsviktige forsyninger til Storbritannia.

Norge og Storbritannia inngikk en avtale, der britene hadde rett til å disponere store deler av den norske handelsflåte. Britisk misnøye med den norske nøytralitetspolitikken økte i desember 1939 da 3 britiske handelsskip ble torpedert innenfor den norske 3-milsgrensen. I februar 1940 angrep britene det tyske handelsskipet ”Altmark”, som hadde søkt tilflukt i Jøssingfjorden. Her befridde britene flere hundre britiske krigsfanger.

Noen uker senere bestemte britene og franskmennene å forbrede en stor militæroperasjon i Norden. De ville ta kontroll over malmgruvene i Kiruna og de bestemte seg for å gå i land i Narvik. Operasjonen ble avlyst da Finland og Sovjetunionen undertegnet en fredsavtale.

Etter å ha blitt presset hardt av franskmennene, gikk britene med på å minelegge norskekysten. Datoen for dette ble satt til 8. april. Dette skulle tvinge tyskerne ut i internasjonalt farvann. En mindre hærstyrke ble satt opp. Den skulle sendes til Norge hvis tyskerne bestemte seg for å gå i land på norskekysten, men britene trodde dette ikke ville skje.

Den tyske marinen øvet press på Hitler for å få ham til å erobre baser på norskekysten. Marinen var redd for å bli innestengt i Østersjøen. De ville ha kontroll over Nord-Atlanteren og bedre mulighet til å angripe Storbritannia. Først var ikke Hitler videre interessert i dette, men da Quisling besøkte Berlin og fortalte ham at den norske regjering hadde inngått en hemmelig avtale med vestmaktene, hvor vestmaktene skulle besette landet, og at det var nødvendig å opprette et storgermansk forbund i kampen mot marxister og jøder, kan Hitler ha blitt overbevist og bestemt seg for å angripe.

”Altmarkepisoden” overbeviste Hitler om at Norges nøytralitetspolitikk ikke var til Tysklands fordel. Han bestemte seg for å ta Norge og Danmark.

9. april 1940 ble Norge og Danmark angrepet av Tyskland.