Språkfag i skolen

Av Iren Plastinina

Hvorfor er det viktig med muntlig i språkundervisningen?


Å kommunisere er viktig. Spesielt i dagens flerkulturelle samfunn burde disse fagene hatt en annen prioritet enn det de har i dag. Det snakkes og skrives mye om det, men det blir ikke gjort like mye. Det prioriteres også forskjellig fra kommune til kommune og fra by til by.

Et gammelt ordtak sier: ”Øvelse gjør mester”, og med det er alt sagt når det gjelder språkopplæring. For å mestre uttalen i et språk er det viktig å bruke språket muntlig. Jo mer vi snakker språket, jo raskere lærer vi og dermed blir språkforståelsen bedre.


I mange norske skoler i dag blir det lagt for liten vekt på det muntlige. Ikke fordi lærerne vil ha det slik, men fordi språkgruppene er for store. Det har blitt produsert mange papirer om at fokuset skal settes på språk og også på viktigheten av det muntlige i språkopplæringen, både av departement og andre statlige og private organisasjoner og institusjoner. Problemet er ikke at folk flest ikke er oppmerksom på viktigheten av dette, men på økonomien i de enkelte kommuner, som igjen ofte styres av Stortinget. Så lenge kommunene sliter med dårlig økonomi, vil også skolene ha økonomi deretter. En naturlig konsekvens av dette er for eksempel store språkgrupper, som ikke bare er et problem for læreren, som sliter med å nå alle, men det virker også hemmende på elevene, hvor mange ikke tør å snakke høyt av redsel for å dumme seg ut. Med mindre språkgrupper vil elevene raskere bli trygge på hverandre og læreren, og læreren vil nå alle.

En måte å løse dette på er at myndighetene øremerker deler av bevilgningene til kommunene til nettopp språkopplæringen.


Minstekravet til skolene i dag er at elevene skal kunne velge mellom minst ett fremmedspråk og/eller fordypning i norsk/engelsk fra 8. klasse. Ofte, på mindre skoler, utenfor byene spesielt, ender de opp med tysk eller fransk fordi skolen allerede har lærere med undervisningskompetanse i disse. Økonomien tillater ikke flere ansettelser eller innkjøp av mer materiell. Det kan også skyldes mangel på lærere, noe som har blitt et økende problem i skolen, og da særlig i språkfagene. I større byer og tettsteder, hvor økonomien ofte er bedre, har elevene flere valg som for eksempel spansk, russisk, fransk og tysk med mer. Her er det antakelig større muligheter for også å skaffe lærere til fagene.

I Norge skal det i følge lovverket være like muligheter til utdannelse uansett hvor du bor i landet, men dette er i ferd med å endres. Bor du i en større by eller en kommune med god økonomi, har du flere valgmuligheter i skolen. Bor du derimot i en ”fattig” kommune må du ta til takke med det du får.